Verden

Migrantene på grensen til Polen: Hva handler konflikten om?

Storpolitikk og pressmidler: Migrantene og flyktningene på grensen mellom Hviterussland og Polen er i sentrum for et politisk maktspill.

Migranter fra Midtøsten på grensen mellom Polen og Hviterussland.
Migranter fra Midtøsten på grensen mellom Polen og Hviterussland.
Publisert Sist oppdatert


Hva er situasjonen nå?

Over tusen migranter og flyktninger har den siste uka kommet til grensen mellom Polen og Hviterussland. Bare i oktober har Tyskland registrert 5.300 nyankomne migranter og flyktninger som har reist via Hviterussland og Polen. Mange migranter sier de ikke vil til Polen, men til Tyskland. Både Polen, Litauen og Latvia sier det har vært en økning av mennesker som forsøker å komme seg inn i landene fra Hviterussland de siste månedene. Polen har respondert med å sende 12.000 politifolk til grenseregionen, og har satt opp et piggtrådgjerde ved grensen. Det har oppstått sammenstøt mellom migranter og polsk politi.

Hva går konflikten ut på?

EU og NATO mener Hviterusslands myndigheter har skapt denne situasjonen med vitende og vilje og at landets regjering bruker migranter og flyktninger som brikker og pressmiddel i et politisk spill, gjennom å la migranter komme til Hviterussland og deretter hjelpe dem til grensen mot Polen. I vår åpnet Hviterussland for at folk fra Midtøsten og Afrika kan fly til Minsk på turistvisum.

Motivet skal være å hevne seg på EU på grunn av sanksjoner som er innført overfor Hviterussland. Sanksjoner ble innført på grunn av det EU mener er alvorlige menneskerettighetsbrudd og angrep på sivilsamfunnet, opposisjonen og pressen. Myndighetene i Hviterussland slo hardt ned på demonstrasjoner etter valget i fjor, da Aleksandr Lukasjenko ble gjenvalgt i et valg preget av massive beskyldninger om valgfusk. Nye sanksjoner ble innført i mai, da Hviterussland tvang ned et Ryanair-fly i hovedstaden Minsk, og pågrep en regimekritiker på vei til Litauen.

Grensen mellom Hviterussland og Polen er blitt arena for en storpolitisk tvist.
Grensen mellom Hviterussland og Polen er blitt arena for en storpolitisk tvist.

«Vi pleide å stoppe migranter i hopetall her – det kan dere bare glemme nå, nå må dere stanse dem selv», sa Lukasjenko til EU

Hviterussland har avvist anklagene fra EU, og mener Polen bidrar til eskalering av situasjonen. De anklager polske grensevakter for å ha utøvd vold mot migrantene.

Hvor kommer migrantene fra?

Fra ulike land i Midtøsten samt Asia for øvrig, og fra Afrika. Det er rapportert om at blant annet personer fra Syria, Afghanistan, Irak og land som Kamerun og Den demokratiske republikken Kongo har tatt ruten via Hviterussland. Det er blitt en alternativ rute til Europa i stedet for å reise for eksempel over Tyrkia eller fra Nord-Afrika over Middelhavet.

Hvordan kommer de seg til grensen?

Migranter har fortalt at de har fått fly til Hviterussland på turistvisum fra ulike steder i Midtøsten og omegn, blant annet Istanbul og den kurdiske regionen i Irak, og deretter er blitt innkvartert på hotell i den hviterussiske hovedstaden Minsk. Ifølge det litauiske TV-selskapet LTR, som filmet menneskesmuglere i skjul, tilbyr smuglerne reise inn i EU for mellom 6.000 og 15.000 dollar. I summen inngår hviterussisk visum, flybillett, hotell og transport til grensen. Lykkes man å ta seg inn i EU, er det også mulig å få hjelp videre til andre land enn Polen eller Litauen, skriver NTB. Mange forteller at de blir hjulpet av hviterussiske soldater til grensen.

Hvordan har Polen reagert?

Polen har innført en unntakstilstand som hindrer humanitær hjelp å komme fram. Ved grensen hoper det seg opp med migranter som forsøker å komme seg over grensen. Det er kaldt i området, og migrantene oppholder seg under svært dårlige forhold der. Polske myndigheter sender migranter de stanser tilbake til Hviterussland. Polens nasjonalforsamling har også bestemt at det skal bygges en mur ved grensen. En del av pengene til en slik mur er allerede på plass, men ikke alle.

Polens statsminister Mateusz Morawiecki anklager Russland for å trekke i trådene bak Hviterussland.

Hvordan har EU og det internasjonale samfunn reagert?

Tysklands kansler Angela Merkel ringte Russlands president Vladimir Putin onsdag. «Merkel understreket at Hviterusslands bruk av migranter som pressmiddel er umenneskelig og uakseptabel, og har bedt president Putin bruke innflytelsen sin for å få en slutt på det, » skrev Merkels talsmann Steffen Seibert på Twitter. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har bedt EUs medlemsland om å innføre nye sanksjoner mot Hviterussland.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt holder hviterussiske myndigheter ansvarlige for migrantkrisen på grensa mot Polen.

– Jeg har forståelse for at Polen er i en veldig vanskelig situasjon, sier Huitfeldt (Ap) til NTB.

Situasjonen ble diskutert på et møte i Nato onsdag. Natos medlemsland uttrykker full støtte til Polen og er klare til å gi ytterligere hjelp, sier en kilde i alliansen, ifølge NTB.

FN har bedt Polen om umiddelbar og uhindret tilgang for å sikre at humanitær bistand gis, at de som trenger internasjonal eller andre former for beskyttelse, identifiseres, og at de som ønsker å søke asyl, kan gjøre det der de er.

Samtidig pågår det en debatt om hvordan EU skal hjelpe medlemslandet Polen i å håndtere situasjonen. EU-president Charles Michel kom til Polen onsdag for å diskutere situasjonen. Dette er ment å vise solidaritet med Polen, men det er ulike syn innad i unionen om hvordan EU skal respondere, skriver Politico. Skal for eksempel EU bidra med penger til den svært kontroversielle muren Polen planlegger? Mens Michel denne uka sa at EU har åpnet opp for en debatt om å finansiere «en fysisk grenseinfrastruktur», har EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen utelukket dette. «EU skal ikke finansiere piggtråd eller murer», sa hun i oktober, da det var snakk om dette for Litauen.

Hvor spesiell er situasjonen?

Det har vært flere tilfeller hvor flyktninger og migranter blir brukt i et politisk maktspill av land like utenfor EUs yttergrenser. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan lot i 2015 hundretusener av migranter og flyktninger slippe gjennom landet og videre mot Hellas/EU. En migrantavtale med EU i 2016 gjorde slutt på det, blant annet mot pengehjelp fra EU. Marokko har brukt samme middel mot Spania. I mai i år kom mellom 8.000 og 10.000 migranter til den spanske enklaven Ceuta i løpet av få dager, noe som var en respons fra Marokko på en disputt med Spania.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS