Mette er matmor for ørliten flaggermus: – Hissig og tøff i trynet som Hulken

I et Facebook-innlegg som ble publisert mandag kveld kunne Dyrebeskyttelsen Norge Fredrikstad og Omegn opplyse at det tidligere i sommer ble funnet fire flaggermus på bakken ved Oven i Råde.

– Det var veldig bra observert av de som bor der, for de er veldig små og ikke så lette å oppdage. Alle ble funnet alene på gressplenen nær grunnmuren, og vi har ikke noe godt svar på hva som har skjedd. Flaggermus bor gjerne i isolasjonen, i sprekker i kledning og lignende på loft eller låver, og da hender det de kan bli forstyrret ved for eksempel oppussing, men det var ikke tilfelle her, utdyper Mette Kvaleng overfor Dagsavisen Demokraten.

– Generelt rasende

Dyre-ildsjelen fra Fredrikstad har også tidligere fungert som fostermor for flaggermus, og tok derfor de ørsmå ungene hjem til seg i håp om å redde livene deres.

– Det er ikke første gang vi har fått inn flaggermus, men det er vel to år siden sist. Det som gjør det litt ekstra spesielt er at vi nå fikk inn fire stykker på fire dager, én hver dag, så det ble noen turer fram og tilbake, forteller Kvaleng.

– Tre av dem var veldig små babyer, jeg vil anslå at de var knapt et døgn gamle, så de klarte seg dessverre ikke og døde etter rundt en uke inne. Det er kun den største av dem som har overlevd, legger hun til.

Ifølge Dyrebeskyttelsen dreier det seg om enten skjegg- eller skogflaggermus (også kjent som brandtflaggermus, journ.anm.). De to artene er nærmest umulige å skille, og ble fram til 70-tallet regnet som samme art. I Facebook-innlegget kommer det også fram at den har litt av et temperament.

– Den er ikke en hyggelig nordflaggermus som vi har hatt tidligere, men en sinna skjegg- eller skogflaggermus. Den har et helt annet gemytt enn nord, og er generelt rasende på alt vi gjør for den. Den veier ca. 5 gram, men hissig og tøff i trynet som Hulken, skriver de.

– Disse vil ikke bli håndtert. Den bare kjefter, truer og løper av gårde fram til sprøyta med mat kommer. Så er den aller nådigst mottakelig for litt å spise, og vil vekk igjen rett etterpå. Men det er en opplevelse, supplerer Kvaleng humrende.

Må lære å fly

Den lille sinnataggen har de siste ukene hatt bolig i en plastkasse med hull i lokket, og tråder på kryss og tvers dekket med stoffbiter som den kan gjemme seg bak og henge i. Fôret har bestått av en slags morsmelkerstatning, og etter hvert melormer, siden flaggermus lever av insekter.

Når den har vokst seg stor nok, skal den nå få et nytt midlertidig hjem hos folk som har solid erfaring med flaggermus, og de rette fasilitetene for at den skal kunne lære seg å fly og vennes til det livet i frihet som den skal tilbakeføres til, opplyses det i Facebook-innlegget.

– Vi har god kontakt med noen utenfor Oslo som tidligere har drevet et flaggermusmottak på frivillig basis, og som vi heldigvis har fått til en løsning med selv om de egentlig har lagt ned virksomheten. Jeg ble først litt i panikk med tanke på om de kunne ta imot, og er veldig takknemlig for at de hadde mulighet, sier Kvaleng.

Der får den boltre seg i en innhegning spesialtilpasset flaggermus, med små hull i nettingen og egne kasser den kan gå inn i og henge oppunder taket. Siden flaggermus går i dvale om vinteren, vil det bli tatt en vurdering på når den kan vende tilbake til naturen.

– Hvis den er stor nok og flygedyktige nok i god tid før vinteren, slippes den ut av innhegningen da, men hvis ikke overvintrer den og slippes ut til våren. Flaggermus må øve seg på å fly utendørs, og derfor trenger de den mellomstasjonen, sier Kvaleng.

Skal ikke ses i dagslys

I Norge er det påvist tolv ulike flaggermusarter, og flere av disse regnes som truet. Derfor er flaggermus fredet etter norsk lov.

Kvaleng er selv vaksinert mot rabies, som flaggermus kan være bærere av, slik at hun har kunnet håndtere de små dyrene uten hansker. Men fordi de også kan bære på andre sykdommer, har Dyrebeskyttelsen følgende råd dersom andre skulle komme over dem på høylys dag eller liggende på bakken.

– Ser du en flaggermus i dagslys, eller på bakken, så er det noe feil. Ta den opp, gjerne med hansker eller forsiktig inne i et tøy, legg den i en eske og kontakt oss. De trenger varme, så ei brusflaske med passe varmt vann kan fungere som midlertidig varmekilde, skriver de i Facebook-innlegget.

For selv om mye av den frivillige jobben Dyrebeskyttelsen gjør dreier seg om å redde og omplassere dumpede eller hjemløse katter, presiserer Kvaleng at de er til for alle typer dyr.

– Selv om vi har aller mest kompetanse på katter, ønsker vi å hjelpe alle vi klarer. Derfor skal man ikke være redde for å kontakte oss om andre dyr også. Vi har blant annet en i styret som er med i Pinnsvinhjelpen, og har også fått inn ekornbabyer, selv om de dessverre døde kort tid etter. Vi vil alltid prøve å gjør det vi kan for å redde dyr i nød og gi dem best mulige vilkår, avslutter hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hermund L. Kjernli

Journalist