Innenriks

Mener belastningen ved å fortelle om voldtekt kan gjøre at mange ikke går til politiet

Hvorfor velger så mange å ikke anmelde voldtekter? Det er et av spørsmålene som blir tatt opp i en universitetspodkast.

Vitneboks. Vitne. Rettssal. Rettssak. Voldtekt. Voldtektsoffer. Illustrasjonsbilde fra Eidsivating lagmannsrett i Hamar tinghus, der en fornærmet jente vitnet under ankesaken mot Rune Øygard, tidligere ordfører i Vågå.
Det kan oppleves som en tilleggsbyrde for voldtektsofre å oppleve at de mister kontrollen over egen fortelling når den må fortelles om i ulike rettslige kontekster, mener en UiO-forsker. Bildet er tatt i en annen sammenheng og er kun ment som en illustrasjon til saken.
Publisert Sist oppdatert

I en ny episode av Universitetet i Oslo (UiO)-podkasten Universitetsplassen som kom denne måneden, diskuterer professor May-Len Skilbrei og postdoktor Anette Bringedal Houge blant annet hva det kan bety for voldtektsofre å eie sin egen historie.

− Det kan oppleves som en tilleggsbyrde for voldtektsofre å oppleve at hen mister kontrollen over egen fortelling når den må fortelles om i ulike rettslige kontekster, sier Houge.

Når en voldtatt person bestemmer seg for å anmelde overgrepet til politiet, overlater hen til eksperter å avgjøre om det hen har opplevd kvalifiserer som voldtekt. Den ofte traumatiske opplevelsen blir et juridisk spørsmål som andre skal vurdere og ta stilling til. Offerets troverdighet settes på alle mulige prøver. Det må bevises utover enhver rimelige tvil at det har skjedd noe ulovlig. Det kan være både belastende og avskrekkende.

Likevel er forventningen om å anmelde en voldtekt sterk i Norge i dag, påpekes det i podkasten.

Professor May-Len Skilbrei (til venstre) ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi og postdoktor Anette Bringedal Houge fra Institutt for helse og samfunn ved UiO forteller om hvordan det kan oppleves å fortelle om en voldtekt.
Professor May-Len Skilbrei (til venstre) ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi og postdoktor Anette Bringedal Houge fra Institutt for helse og samfunn ved UiO forteller om hvordan det kan oppleves å fortelle om en voldtekt.

− Strafferettens dominans har en kostnad

I en forskningsartikkel skriver Hauge om hva rettsliggjøring, et begrep som blir brukt for å beskrive domstolens økende inntog i samfunnsliv og politikk, gjør med historier om og erfaringer med voldtekt.

I en politietterforskning og senere rettssak vil fokus i stor grad være på de sidene ved erfaringene som kan støtte opp under den rettslige definisjonen av voldtekt. Det mener Skilbrei kan bidra til at voldtektsofre mister litt av eierskapet til historien sin.

− Fortellinger om overgrep til de nærmeste kan ha en rikhet og et fokus på kontekst som kanskje ikke fortellinger i andre sammenhenger kan ha, fordi man må forenkle. Hos politi og i rettsapparatet vil jo målet være å fremstille ting så klart som mulig. Det kan føre til at fortellingen mister den kompleksiteten som kan være viktig for offeret, det som gjør at offeret føler et eierskap til sin egen historie, forteller Skilbrei.

Ifølge forskeren skaper rettsliggjøringen dessuten et hierarki av voldtekter, der de som er beviselige foran retten veier tyngst i samfunnet.

− Strafferettens dominans har en kostnad for de som ikke blir trodd i rettsapparatet, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS