Melby om prøvekritikken: – Opposisjonen vil ikke høre hva jeg har å si

– Det har ikke vært noe hemmelighold rundt dette. Men vi ser behov for enda mer synliggjøring rundt prosessen, sier Melby.

I baksetet på regjeringsbilen på vei mellom Ski og Fredrikstad, lar Guri Melby seg telefonintervjue av Dagsavisen om de siste dagers oppslag om at Melby trakk i nødbremsen og satt prosessen med utvikling av de nye prøvene i skolen på vent: Hun er også blitt beskyldt av både fagfolk og opposisjonen på Stortinget for mangel av åpenhet rundt prosessen. Overfor Utdanningsnytt uttalte sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet som organiserer lærere, Tom Jambakk, dette mandag:

– Vi har i flere måneder påpekt at prosessen har vært både faglig kritikkverdig og ikke mist dårlig forankret i profesjonen. I tillegg virker det som om det ikke er tatt hensyn til endringene i læreplanene, fagfornyelsen, men at man har arbeidet videre med styringsinformasjonsdelen uten å ta hensyn til det faglige innholdet.

Tidsplanen

Det var ifølge Utdanningsdirektoratets foreløpige tidsplan fra april i år, at beslutningen om hvilke prøver som skal erstatte dagens nasjonale prøver i skolen, allerede skulle vært på plass.

Kunnskapsminister Guri Melby mente arbeidet trengte mer tid, og har siden vært i dialog med organisasjonene i sektoren om en ny tidsplan.

– Vi skal bruke tiden vi trenger for å legge til rette for god involvering når vi skal utvikle de nye prøvene. Milepælsplanen til Utdanningsdirektoratet skal først og fremst vise hvilke beslutninger vi må fatte framover, sa kunnskapsminister Guri Melby i Dagsavisen mandag.

Men hun avviser at det har vært intensjonen at prosessen skulle gå så kjapt som tidsplanen tilsa.

– At jeg har trukket i nødbremsen er tatt helt ut av det blå, sier Melby.

Ny strategi

– Vi fikk en tentativ tidsplan fra Utdanningsdirektoratet (Udir) som vi aldri sluttet oss til. Og vi har heller aldri sagt at vi vil fatte disse beslutningene før sommeren. Vi skal bruke den tiden det vil ta, og vi tar sikte på å bruke ett år mer enn hva Udir har lagt opp til, sier Melby.

I dag legger hun fram en ny strategi, «Strategi for kvalitetsutvikling i skolen i lys av fagfornyelsen», som blant annet vil vise hvilke beslutninger som skal tas når.

– Den vil vise hvordan vi skal involvere partene i sektor og relevante fagmiljøer, sier hun.

– Vi vil bruke det neste halvåret til utredning og dialog, og ta beslutninger i løpet av året. I 2023 vil vi ha vi et konkurranseoppdrag for å utvikle prøvene, og vi vil bruke 2024 på dette arbeidet. I 2026 regner vi med første gjennomføring av de nye prøvene, sier kunnskapsministeren.

I gårsdagens Dagsavisen kritiserte stortingspolitikerne Torstein Tvedt Solberg (Ap), Mona Fagerås (SV) og Marit Knutsdatter Strand (Sp) Melby for manglende åpenhet rundt prosessen.

– Det har ikke vært den åpenheten rundt prosessen som det burde vært. Noe som øker mistilliten som ligger der. Vi vil ha en gjennomgang av hele test og kartleggingsregimet, gjenopprette tilliten gjennom en tillitsreform, og involvere parter og fagmiljøet, sa blant annet Torstein Tvedt Solberg.

Noe Melby tilbakeviser.

– Det virker som om de bare har lukket døren og ikke vil høre hva jeg har å si. De har bevisst latt være å ta til seg ny info som jeg gir dem, sier hun.

Hun er klar på at dette er en vanskelig og kompleks prosess.

Månedlige møter

– Det har kommet mange påstander og misoppfatninger på hva vi jobber med. Vi har hatt en egen referansegruppe med partene i skolesektoren, hvor vi har hatt månedlige møter. Og fremover blir det blant annet åpne høringskonferanser, sier Guri Melby.

Hun håper nå at strategien som nå legges fram, vil gjøre slutt på falske anklager fra opposisjonen.

– At noen er uenig i retningen vi tar er helt greit, og jeg tar gjerne en debatt om utvalgsprøver, hvilke trinn som skal ha prøven, todelinger (nasjonale prøver/underveisvurderingsprøver) og andre ting rundt dette, sier Melby.

– Vi har nye lærerplaner, og da er det viktig at de nasjonale prøvene blir oppdatert, og stemmer overens med hva elevene lærer, sier hun.

10–15 år med nasjonale prøver har gitt mye erfaring, men kunnskapsministeren mener at den største svakheten er at de ikke har fungert godt nok som verktøy for lærerne, slik at de kan gi elevene tilpasset opplæring.

– Vi har hatt mye forskning rundt dette, på hva som er bra, og hva som ikke er bra. Jeg hadde sviktet som kunnskapsminister om jeg ikke tok den forskningen med meg, sier Melby.

SVs Mona Fagerås var også kritisk til at elever helt nede i andre klasse må gjennom kartleggingsprøver.

– I dag viser kartleggingsprøvene kun hvilke elever som har mest utfordringer, men de sier ingen ting om hvordan det går med resten av elevene. Derfor vil vi se nærmere på disse prøvene. Hvilke trinn disse prøvene skal være på, skal vi også diskutere videre, sier Melby.

Tom Vestreng

Tom Vestreng er journalist i nyhetsavdelingen i Dagsavisen. Han skriver mye om sosial ulikhet. Tips han gjerne om en sterk historie.