Medvedevs advarsel: Vil utplassere nye våpen på øygruppe

Ifølge Medvedev vil Russland utplassere våpen på øygruppen Kurilene, som står i sentrum av en territoriell strid med Japan. Striden går tilbake til andre verdenskrig.

Det skriver Reuters og det russiske statlige nyhetsbyrået Tass. Russlands president Vladimir Putin uttalte nylig at han har planer om å en dag besøke øygruppen, ifølge Reuters.

– Kurilene vil aktivt fortsette sin utvikling, og på samme tid vil øyenes strategiske rolle vokse. Dette inkluderer utplassering av nye våpen der, skriver Medvedev på sin egen side i nettsamfunnet VKontakte.

Uttalelsene kommer i kjølvannet av en militærøvelse nær Hokkaido i desember, gjort av Japan, USA og Australia. Russland uttalte da at øvelsen ble vurdert som en potensiell sikkerhetstrussel, skriver Reuters. Hokkaido er den nest største og tynnest befolkede av de fire japanske hovedøyene.

Kurilene er en øyrekke i Stillehavet tilhørende Russland som strekker seg fra Kamtsjatkahalvøya i Russland og Hokkaido i Japan. Den består av 30 store og en mengde mindre øyer, ifølge Store norske leksikon.

Hevder Japan vil ha fredsavtale med Russland

Russisk våpenaktivitet på Kurilene har vært omtalt i internasjonale medier ved flere anledninger de siste årene.

I høst hevdet en japansk forsker ved University of Tokyo til Newsweek at Russland hadde flyttet gamle stridsvogner, artilleri og luftforsvar fra Kurilene til bruk i krigen i Ukraina. I desember 2022 skrev Reuters at Russland hadde utplassert mobile rakettforsvar-systemer langs kysten av Kurilene, og i 2020 kunngjorde Russland selv at landet hadde utplassert avansert luftforsvar på Kurilene, noe Japan uttrykte misnøye med, skriver Business Insider.

I 2011, da Medvedev var russisk president, uttalte han ifølge NTB at han ønsket å ruste opp Russlands militære styrker på øygruppen.

– De ekstra våpnene som nå skal utplasseres på Kurilene, må være mange nok og sterke nok til å sørge for sikkerheten på disse øyene. De er en del av den russiske føderasjonen som vi aldri kan gi avkall på, sa Medvedev ifølge nyhetsbyråer i Moskva den gangen.

Tass siterer nå Dmitrij Medvedev på at Russland ikke er mot en fredsavtale med Japan, men kun hvis japanerne ikke lenger motsetter seg at Kurilene får status som russiske. Japanske myndigheter svarer ifølge nyhetsbyrået at landet ønsker å komme fram til en fredsavtale, men at Japan fortsatt vil være aktivt for sanksjoner mot Russland i forbindelse med russernes krig i Ukraina.

– Vi bryr oss ikke i det hele tatt om japanernes følelser rundt disse områdene. For dette er russiske områder, sier Medvedev, ifølge Reuters.

Ifølge Reuters vil Medvedevs uttalelser kunne skape harme blant japanske myndigheter.

Kurilene

• Kurilene ble oppdaget av den nederlandske sjøkapteinen Martin Heritzoon de Vries i 1643. De sørlige øyene kom etter hvert under japansk, de nordlige under russisk, herredømme.
• Japan fikk i 1875 alle Kurilene mot at Russland fikk hele øya Sakhalin, men måtte etter andre verdenskrig avstå øygruppen Kurilene til Sovjetunionen, og den japanske befolkningen ble evakuert. Japan krever fortsatt tilbakelevering av de tre sørligste øyene.
• Sakhalin, Russlands største øy, er skilt fra fastlandet ved Tatarstredet, fra Hokkaido ved La Pérouse/Soyastredet, med et areal på hele 76 400 kvadratkilometer.
• Fra slutten av 1700-tallet ble Sakhalin kolonisert av japanere og russere. Hele øya tilhørte Russland fra 1875 – da japanerne oppnådde Kurilene i bytte – til 1905. I perioden 1905–1945 hadde Japan Sakhalin sør for 50 grader. I 1869 ble Sakhalin russisk forvisningssted, og i årene 1926–1939 ble folketallet i Nord-Sakhalin mangedoblet ved tvangsflytting. Store deler av befolkningen er ikke permanent bosatt. Redusert innflytting og økt utflytting har redusert folketallet de senere år.

Kilde: Store norske leksikon

Kystlinje langs en av øyene i Kurilene. (Wikimedia Commons)

– Ingen tar Medvedev seriøst

Dmitrij Medvedev (58) går til stadighet hardt ut via meldingstjenesten Telegram. Russlands ekspresident, som nå er nestleder i Russlands sikkerhetsråd, har vært høylytt om sin støtte til Russlands invasjon av Ukraina og fordømmer ofte Vesten i provoserende innlegg.

– Ingen tar Medvedev seriøst. Det var knapt nok noen som gjorde det da han var president. Han hadde kun embetet fordi loven ikke tillot Vladimir Putin å sitte som president hele tiden, har sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tidligere uttalt til Dagsavisen.

Les også: Forsker om advarsel fra Putins talsmann: – Handler om å skape frykt

Les også: CIA-sjefens Ukraina-advarsel: – Det vil være en historisk tabbe

Les også: Ekspert ser endring hos Putin: – Snakker nå om en eksistensiell krig

Hvem er Dmitrij Medvedev?

• Født 14. september 1965 i St. Petersburg
• Utdannet jurist
• Var Russlands tredje president i perioden 2008–2012. Deretter og fram til januar 2020 innehadde han posten som statsminister. Er nå nestleder i Russlands sikkerhetsråd.
• Medvedev var Vladimir Putins stabssjef i 1999, og ledet valgkampen hans i 2000. Deretter ble Medvedev stabssjef i Putins presidentadministrasjon. I 2005 ble han første visestatsminister. Medvedev var i tillegg styreformann i gigantselskapet Gazprom i periodene 2000–2001 og 2002–2008.
• I desember 2007 ble han lansert som presidentkandidat av Putin foran valget i Russland i 2008. Han vant med overveldende margin. En av hans første embetsgjerninger var å utnevne Putin til statsminister.
• Den 8. mai 2012 tok Medvedev over som statsminister. Putin tok over presidentstolen igjen.

(Fakta: Store norske leksikon / NTB)

Dmitrij Medvedev. (Ekaterina Shtukina/AP)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Jørn H. Skjærpe

Journalist og frontsjef