Mediedekningen av 22. juli kartlagt: – Var vi enige om hvilket løfte vi ga hverandre?

Mediedekningen av terrorhandlingene 22. juli 2011 er nå kartlagt. Et av hovedfunnene er at AUF har blitt begrenset i mediene og møtt med negative kommentarer, kritikk og anklager om å forsøke å bruke terroren til sin politiske fordel, men at ordskiftet endret seg i 2021.

Astrid Hoem er leder i AUF og deltok selv under presentasjonen av rapporten.

– Rapporten bekrefter i stor grad det vi har sagt om debatten etter 22. juli. Det er gjort et viktig arbeid for debatten nå fremover og for ettertiden, også må jeg innrømme at det er godt for oss i AUF å se, sier Hoem til Dagsavisen.

Det er medieanalysebyrået Retriever, på oppdrag for Stiftelsen Fritt Ord, som har undersøkt mediedekningen av terrorhandlingene 22. juli 2011.

Kritisk til normalisering av høyreekstremt tankegods

Rapporten beskriver en brå endring i omtalen av terrorangrepet gjennom 2021, utløst av en rekke publikasjoner i forbindelse med tiårsmarkeringen. Diskusjoner om den høyreekstreme ideologien og bekjempelsen av den på et politisk nivå, samt den politiske motivasjonen bak terroren har vært mer eller mindre fraværende tidligere.

– Det var selvfølgelig tøft å stå der og diskutere 22. juli, men det føltes veldig riktig, og som at vi måtte gjøre det, for debatten var ganske på villspor, sier Hoem.

Hun er kritisk til det hun mener har vært en normalisering av høyreekstremt tankegods, også i redaktørstyrte medier.

– Det var jo en tanke etter 22. juli at troll sprekker i sola. Det mener jeg er feil. I tillegg, hvis det var sånn at man skulle få alle stemmer opp i debatten for å motdebattere dem med saklig argumentasjon, da lurer jeg veldig på hvor alle har vært som skulle stille opp med den saklige argumentasjonen, sier Hoem.

Færre mener AUF misbruker terroren politisk

Snorre Valen er ansvarlig redaktør for Trønderdebatt, leder av kringkastingsrådet, og sitter i Ekstremismekommisjonen. Han har skrevet boka Utøyakortet som kom ut i forbindelse med tiårsmarkeringen av terrorangrepet i fjor.

– Det er bredere konsensus nå enn for bare et par år siden om at AUF har møtt mye motstand og har opplevd å ha et begrenset ytringsrom, sier han.

Valen mener det politiske Norge ikke var rustet for å ta denne typen debatter i 2011.

– Sett i ettertid er spesielt behandlingen Eskil Pedersen fikk av politiske motstandere ganske grell. Det han ble skjelt ut for å si høsten 2011 er det nå i stor grad enighet om, og det fortjener han. Jeg mener også norske medier var for kjølige i sin omgang med AUF etter terroren, og i for liten grad interessert i de reelle politiske argumentene AUF og Pedersen prøvde å bringe til torgs, sier Valen.

Bred svikt i norsk offentlighet

Retrievers rapport teller 20.000 medieoppslag som omtaler AUF i forbindelse med terrorhandlingene, halvparten i 2011 og 2012, men av partiene var det Fremskrittspartiet som fikk uttale seg oftest det første året. Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening deltok også i presentasjonen, og stilte spørsmål ved om offerrollen AUF ble tildelt endte med å stå i veien for å uttale seg om de politiske årsakene til terroren.

– Jeg tror ikke det var noen vond vilje i redaksjonene når det gjelder å forholde seg til AUF, men jeg tror ikke vi innså hvor trang den rollen de fikk tildelt i samfunnsdebatten var, og hvor vanskelig det var for dem. Jeg tror mange har lært mye av det, sier Nybø i Norsk Redaktørforening til Journalisten.

Valen har rettet mye kritikk mot norske mediers håndtering av 22. juli, men mener også det er snakk om en bredere svikt i norsk offentlighet.

– Vi bør alle reflektere rundt hvilken rolle vi kunne ha spilt i disse debattene, hvilke vi valgte å spille, uavhengig av om det er snakk om medier eller politikere eller andre. Utfallet ble at AUF opplevde å stå alene både politisk og som organisasjon, sier Valen.

Demokratiet har mistet viktige perspektiver

«Sommeren 2021 møtes AUFs skildringer og uttalelser med åpenhet. Flere sentrale stemmer i det offentlige ordskiftet erkjenner at de kunne ha gjort mer for AUF. Ledere for ungdomspartiene, voksne partifeller som Jens Stoltenberg og Raymond Johansen, opposisjonspolitikere, samt representanter fra kommentariatet innrømmer at de har bidratt til isoleringen av AUF», oppsummerer Retriever i rapporten.

– En ting er at det er viktig å bekrefte overfor AUF, men at de har lagt lokk på seg selv mange av disse årene har betydd at viktige perspektiv og analyse de ellers ville fremmet kraftfullt i offentligheten ikke har vært der, mener Valen.

Håper ekstremismekommisjonen skaper nye debatter

AUF tok i fjor initiativ til en ekstremismekommisjon, som ble nedsatt i sommer. Både Hoem og Valen håper den kan bidra til å ta debatten et steg videre.

– Ekstremismekommisjonen er et gjennomslag jeg er veldig stolt av. Med den håper jeg vi kan få flere debatter om hvordan vi forebygger og forhindrer ekstremisme, sier Hoem.

Hun stiller under presentasjonen spørsmål ved om alle som gikk i rosetog var enige om hvilket løfte nordmenn ga hverandre høsten 2011.

– Det var en allmenn fortelling i årene etter terroren at det var et angrep på alle, og 22. juli var så ekstremt at jeg tror alle følte at det rammet også dem, men det rammet noen av oss hardere. Det var et målrettet politisk angrep mot AUF og Arbeiderpartiet, og det følte vi i veldig mange år at var vanskelig å snakke om. Det har endret seg det siste året, men vi er ikke i mål. Vi snakker om et oppgjør med det høyreekstreme, men det oppgjøret er aldri endelig, det er en kamp vi er nødt til å ta hver eneste dag, men som AUF trenger at flere står sammen med oss i, sier Hoem.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen