Mattilsynet om nye hyttefelt: – Planlegger ikke å finne trygg vannkilde først

– Vi erfarer at mange utbyggere ikke planlegger å finne en trygg vannkilde først, og før de investerer mer i den videre planleggingen av hyttefeltet. Da kan de slite med å finne en trygg vannkilde.

Det påpeker Olav Vatn, seniorrådgiver i Mattilsynet, som er tilsynsmyndighet for drikkevannskilder.

– Forurenser hverandre

– Før hentet hyttefolk drikkevann fra bekken, og det ble oppfattet som trygt så lenge det var ute i naturen, fortsetter Vatn.

Men…

– Vi vet at det ofte etter en tørkeperiode vil bli økt fare for bakterier i drikkevannet fordi avføring fra fugler og dyr ikke vil bli vasket ut før det kommer et regnskyll. Vi så at vannet da ble forurenset og folk ble syke der det ikke var installert vannrensing, forteller Vatn.

– Så ble det populært å bore ned i grunnen og hente drikkevann der, for folk trodde at iallfall dét vannet var trygt, sier Vatn.

Men igjen er det et «men»…

– Hyttefelt bygges stort sett i fjellet, og drikkevann som hentes opp fra borehull i fjell, er ikke automatisk trygt drikkevann. Fjellsprekker kan lede sigevann som kan være forurenset, over lange avstander. I et hyttefelt med flere borehull og avløpsløsninger, risikerer man da at de begynner å forurense hverandre, påpeker Vatn.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

– Kommunen må spørre

– Mattilsynet ønsker derfor at kommunene skal bli tydeligere på hvordan drikkevannet skal rigges i nye hyttefelt, sier Vatn.

– Når det kommer en grunneier og vil bygge et hyttefelt med 3-400 hytter, må kommunen spørre – hvor skal du hente drikkevannet til hyttene fra? Er det nok drikkevann til alle hyttene? Og er grunneieren sikker på at drikkevannet vil være godt nok, med tanke på bakteriologisk kvalitet og innholdet av kjemiske stoffer? Du skal også klare å beskytte vannkilden og unngå avrenning til den.

Hvis det oppstår behov for rensing av drikkevannet, kan det fort bli en kostbar affære, påpeker Vatn.

– Mattilsynet ønsker fellesanlegg som helst ikke driftes av privatpersoner, men av kommunene eller et andelslag slik loven krever. Vi har opplevd at privatpersoner har kastet kortene, fordi de ikke har maktet oppgaven med å skaffe til veie trygt drikkevann, og ta kostnadene ved å rense det.

I fjor uttalte Mattilsynet seg i 1.680 plansaker. I 43 av disse sakene kom Mattilsynet med innsigelser.

– De fleste gjaldt drikkevannshensynet – som mangelfulle beskrivelser av valgte løsninger for hensynssoner, beskyttelse, tekniske løsninger og vannkvalitet og/eller kapasitet, opplyser Vatn.

(Hensynssoner er områder avmerket i offentlige arealplaner der det skal tas bestemte hensyn ved bruk og utnyttelse av disse områdene, noe som er omtalt i plan- og bygningsloven, journ. anmrk.)

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene

25 mål for vann og helse

I februar presenterte regjeringen 25 nye nasjonale mål for vann og helse. «Ingen skal bli syke av drikkevannet» er det første av disse målene.

– Tilgang til trygt vann er et helt grunnleggende behov for oss som mennesker og som samfunn, påpekte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) da.

– I Norge er vi så heldige at de fleste har tilgang til trygt vann. Det er et gode vi skal styrke og bevare, fortsatte Kjerkol.

Alt er likevel ikke på stell.

– Det er kjent at en del kommuner har etterslep av vedlikehold av ledningsnettet. Det gjør oss sårbare, og gir risiko for svikt i vannforsyningen. Vi må også forberede oss på konsekvensene av klimaendringene, og ta høyde for den endrede sikkerhetssituasjonen i verden, sa Kjerkol.

Både innsjøer, elver og grunnvann benyttes som drikkevannskilder i Norge, og klimaendringene utfordrer kvaliteten på råvannet – drikkevannet før det blir renset, konstaterer Olav Vatn. Han nevner ekstremværet Hans i fjor sommer som ett konkret eksempel på at klimaendringene allerede truer drikkevannet.

– Vi opplevde da nye vannveier og avrenning fra nye områder mot drikkevannskilder, sier Vatn.

En god del av dem som leverer drikkevann – også til hyttefelt, må derfor være forberedt på nye utfordringer når episodene med ekstremvær blir hyppigere.

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

– Drikkevannet først

Blant de 25 nye nasjonale målene for vann og helse finner vi også mål som går direkte på sikring av drikkevannet:

• «Alle vannforekomster med uttak av drikkevann skal være beskyttet mot forurensning.»
• «Kommunal samfunnsplanlegging skal sikre innbyggerne trygt drikkevann, og drikkevannshensyn skal ivaretas i arealplanleggingen.»
• «Kommunene skal ha helhetlige planer og tiltak som ser vann, avløp og arealbruk i sammenheng.»

Mye av arealbruken i mange kommuner, handler nettopp om hyttebygging. Store arealer er satt av til nye hyttefelt, selv om det allerede er om lag 450.000 hytter og andre fritidsbygg i Norge, ifølge SSB.

– Tenk på drikkevannet først, og planlegg hyttefeltet etterpå, med tanke på antallet hytter og så videre, anbefaler Vatn kommuner hvor spaden ennå ikke er satt i jorda.

Det å finne en trygg vannforsyning, er likevel ikke alltid like enkelt, for truslene mot drikkevannet er mange. Vatn nevner blant annet både kontrollerte og ukontrollerte utslipp fra industrien, svikt i renseanlegg, veitrafikk og avrenning fra både avfallsdeponier, brannøvingsfelt og flyplasser.

Også andre former for menneskelig aktivitet og beitedyr utfordrer vannkvaliteten, og det er kommunene oppmerksomme på.

– Ofte lager kommunene bestemmelser om hva som tillates eller ikke tillates av aktiviteter rundt kildene, for å beskytte dem best mulig, sier Vatn.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

– Mange tusen stoffer

Et eksempel på det er innsjøen Elvåga i Østmarka, som er drikkevannskilde for om lag 10 prosent av Oslos befolkning. Der er både fisking, bading og mer til forbudt.

Som Dagsavisen nylig skrev er Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune nå bekymret for hva mulig økt aktivitet i nærheten av Elvåga som følge av en planlagt skogsbilvei, kan medføre.

– Med økt aktivitet i Elvågas nedbørfelt – og spesielt i restriksjonsområdet, øker sjansene for toalettbesøk i skogen. Spesielt avføring fra hunder ser vi på som en stor risiko for spredning av sykdomsfremkallende virus, parasitter og bakterier, uttalte da Frode Holt, seksjonsleder for vannmiljø i Vann- og avløpsetaten.

Olav Vatn i Mattilsynet understreker viktigheten av å følge godt med på hva som til enhver tid kan være i drikkevannet.

– Det finnes mange tusen kjemiske stoffer i samfunnet og i miljøet, og noen vil også kunne komme inn i drikkevannskildene. Flere kan være helseskadelige i ulike konsentrasjoner og derfor skal mengden av disse begrenses eller fjernes. Derfor er det viktig at det gjøres jevnlige undersøkelser av drikkevannet, og at vannrenseanleggene driftes av personell med kompetanse til å gjøre det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Tor Sandberg

Journalist i Dagsavisen