Mathall, skole eller regjeringsbygg?

– Vi vil legge fram våre anbefalinger til hvor gatene skal gå og hvordan kvartalet skal utformes. Men så vil det være en arkitektkonkurranse og politiske beslutninger som bestemmer hvordan det vil bli til slutt, sier kommunikasjonsleder i Statsbygg, Pål Weiby.

Før sommeren ble ulike forslag til utforming av nytt regjeringskvartal lagt fram, og de ble senere evaluert av en komité med ulike fagfolk. De konkluderte med at det er lagt opp til for lite plass til alle de arbeidsplassene regjeringen ønsker å samle i kvartalet.

Nå skal Statsbygg komme med sin anbefaling til utforming av det nye kvartalet, som skal gjennom en stor forvandling i årene framover. Arbeidene er allerede i gang, og regjeringen har besluttet at kvartalet skal bygges mellom Akersgata og Møllergata.

LES OGSÅ: – Bør ta mer hensyn til aktivt byliv

Ikke med i anbefaling

Rett utenfor området som er tiltenkt kvartalet ligger Deichmanske hovedbibliotek, som står på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygg.

I 2019 flytter hovedbiblioteket etter planen til nytt bygg i Bjørvika, og da blir bygningen ved regjeringskvartalet stående tom. I sommer gikk kulturbyråd i Oslo kommune, Hallstein Bjercke (V) ut og inviterte regjeringen til å overta bygget.

Statsbygg holder kortene tett til brystet med hensyn til hva de vil legge fram i dag, men på spørsmål om innlemming av bibliotekbygget vil være del av anbefalingen til regjeringen, svarer Weiby:

– Det vil ikke være del av det vi legger fram.

LES OGSÅ: Bryter kontrakten i Bjørvika

Avgjørelse på vent

Fram til regjeringen har tatt en endelig beslutning, vil ikke byrådet legge fram noen vurdering på hva de vil bruke bygget til etter 2019, skriver kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) i et notat til bystyret datert 28. september. Men en mulighetsstudie, som Dagsavisen har fått tilgang til, viser at det er seks ulike scenarioer som kan være aktuelle:

• Mathall
• Høgskole
• Kontorer
• Kulturverksted
• Konferanse- og informasjonssenter
• Rettsbygning

Byliv

Mulighetsstudien, som arkitektkontoret Pir II ferdigstilte i august, konkluderer med at flere av disse scenarioene vil være gode utnyttelser av bygget. Det minst egnede alternativet vil være å bruke bygget som rettsbygning, da det krever mye ombygging. Høgskolealternativet omtales som «ikke umiddelbart egnet», mens kontoralternativet vil være realistisk da det ikke krever store byggmessige endringer.

Oslo kommune har i sin uttalelse i prosessen bedt Statsbygg ta hensyn til å sikre byliv i regjeringskvartalområdet, og mulighetsstudien slår fast at både mathall og kulturverksted, med utstillinger og ulike kulturproduksjoner, vil kunne sikre dette.

Mulighetsstudien er utført med en referansegruppe med representanter fra Byantikvaren, Omsorgsbygg Oslo KF og Statsbygg.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Inviterte staten

Byråd for byutvikling i Oslo kommune, Bård Folke Fredriksen (H) er blant dem som har håpet at staten vil innlemme bygget i regjeringskvartalet. Han holder døren åpen for at dette kan skje uavhengig av hva Statsbygg anbefaler i dag.

– Jeg tror bygget har mye å bidra med, og grunnen til at vi inviterte staten med for å vurdere bruken av bygget, er jo nettopp at det vil påvirkes av det som skjer med det nye regjeringskvartalet, sier han.

Fredriksen har tidligere vært ute i Dagsavisen og bedt staten om å sikre bylivet i området.

– Møllergata og Akersgata er viktige ferdselsårer i sentrum, og det er grunn til bekymring hvis dette området stenges av, sier han. Fredriksen er imidlertid ikke stresset over at det kan ta tid før kommunen får en avklaring på om staten er interessert i bygget.

– Vi opererer ikke med noen tidsfrister for dette nå. Det nye biblioteket er foreløpig bare i byggegropa. Men jeg tror at staten er de som best kan nyttiggjøre seg av bibliotekbygget, da det er en del begrensninger med hensyn til hvordan det kan brukes. Det er et flott bygg som kunne egnet seg godt, for eksempel som Statsministerens kontor, sier Fredriksen.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!