Matfestival og malurt

Stavanger står i matgledens tegn med finvær og fjåge fjes. Like før matbodene ble montert rundt Vågen kom oversikten over hvor mange som har søkt på matfag på fylkets videregående skoler. Tallene står i motsetning til hypen rundt mat og drikke, Michelin-stjerner og statusen som blir de mest kjente kokkene til del. Når oversikten viser at antallet søkere til matfag i Rogaland har sunket fra 133 i 2015 til 99 i år, begynner det hele å smake av malurt. For det henger jo ikke på greip at oppmerksomheten er skyhøy mens stadig færre vil bli kokker, servitører, pølsemakere og kjøttskjærere?

Det er bra at Ap og fylkesvaraordfører Marianne Chesak og NHO og regiondirektør Tone Grindland vil ta tak i rekrutteringssvikten. Det trengs vitterlig oppsnakk om matfagene, informasjon om muligheter for påbygg og press for å få etablert flere lærlingplasser, men bransjen sliter med mer enn «et bedre image» og «et litt dårlig rykte når det gjelder arbeidsvilkår», slik det framstilles i et intervju med Chesak og Grindland i Aftenbladet. Det går også an å håpe på en kokkenes Magnus Carlsen, for å sitere en annen klisjé. Poenget som blir sørgelig underkommunisert er at ungdommer som velger videregående, tenker matnyttig. Som kjent trengs det matfaglig kompetanse for å gjennomføre reformen Leve hele livet, eller hvis offentlige skolemåltider innføres. Med mangel på de rette fagfolkene blir det naturligvis vanskelig å gjennomføre så store løft. LES OGSÅ: Gladmat i gang - viktig å lære barn om fisk

Kokker ligger på 298. plass og servitører på 328. plass på Statistisk sentralbyrås lønnsoversikt. Ta med den ubekvemme arbeidstiden som gjør at de ansatte blir fortere utbrent enn i andre yrker og risikerer kortere levealder, og det blir mulig å se at årsakene til sviktende rekruttering er mer enn imageproblemer. Problemene med å rekruttere til matfag har vært kjent og diskutert det siste tiåret – dessverre er forklaringene fortsatt tynn suppe.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis