Masseskytingen i 2022: E-tjenesten går fri

EOS-utvalget med utvalgsleder Astri Aas-Hansen leverte tirsdag meldingen om undersøkelsen av E-tjenestens rolle i 25. juni-saken til stortingspresident Masud Gharahkhani.

– Utvalget har etter sin undersøkelse av saken ikke funnet grunnlag for å kritisere E-tjenesten. EOS-utvalget har i dag informert Stortinget om saken i en særskilt melding, heter det i en pressemelding fra utvalget.

Zaniar Matapour drepte to og såret flere i masseskytingen i Oslo sentrum 25. juni 2022. Han skjøt mot utestedene Per på hjørnet og London Pub. Sistnevnte er populær blant skeive, og det er en utbredt oppfatning at angrepet var rettet mot det skeive miljøet.

Overholdt varslingsplikt

Ett av spørsmålene EOS-utvalget fikk i oppgave å svare på, var om E-tjenesten kunne ha bidratt til å framprovosere et angrep gjennom sitt arbeid med hemmelige agenter.

– Etter utvalgets oppfatning er det ikke holdepunkter for at kildeføringen medførte at angrepet ble mer alvorlig eller omfangsrikt enn det ellers ville ha blitt, heter det i meldingen til Stortinget.

Rent konkret handler saken om at en agent utga seg for å være terrorist i Den islamske staten (IS) og snakket med en kilde om et planlagt terrorangrep i Skandinavia.

– Vi har vurdert at agenten prøver å få mest mulig informasjon ut av kilden for å finne ut av hvor sikkert det er at angrepet skal skje, når og hvor, hvilke metoder og så videre. Men også at den legger hindre i veien ved å si at ting må på plass før angrepet kan skje, for å kjøpe seg tid, sier Aas-Hansen til NTB.

Utvalget er også klar på at E-tjenesten har overholdt sin varslings- og rapporteringsplikt.

Vurderte ikke kvaliteten

E-tjenesten varslet også PST og ga sine vurderinger i rett tid, også det i henhold til loven.

– Utvalget viser til at E-tjenesten delte informasjonen timer etter at den ble innhentet, heter det i meldingen.

Til slutt påpeker EOS-utvalget at det ligger utenfor deres mandat å vurdere effektiviteten og kvaliteten i E-tjenestenes arbeid.

Støttegruppa mangler fortsatt svar

Støttegruppa 25. juni mener EOS-utvalget ikke gir svar på hvordan Oslo-skytingen kunne skje når E-tjenesten hadde informasjon om et mulig angrep.

– Det gjør vondt å tenke på. Vi har fortsatt ikke fått gode nok svar på hvorfor angrepet ikke ble avverget. Mange av våre medlemmer lever fortsatt med tunge konsekvenser av terroren, sier leder Espen Evjenth.

Selv befant han seg på London pub og ble skutt i hodet.

Evjenth påpeker at 25. juni-utvalget i fjor konkluderte med at angrepet kunne ha vært unngått. Samtidig er han glad for at EOS-utvalget slår fast at E-tjenesten ikke fremprovoserte terroren, slik det har vært spekulert på.

– For oss som er direkte berørt, har det vært en ekstra byrde. Vi er glade for at EOS-utvalget nå legger den ballen død, sier Evjenth.

Politikerne kaller rapporten grundig

Etterretningstjenesten er glad for utvalgets konklusjoner.

– Vi er tilfreds med at EOS-utvalgets konklusjoner er at vår operasjon ikke fremprovoserte angrepet, og at vi formidlet all relevant informasjon rettidig til PST, sier kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene i Etterretningstjenesten til NTB.

Rapporten skal nå behandles videre i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Dette er klar tale. Utvalget er veldig tydelig, blant annet på dette med provokasjon. At E-tjenesten ikke har begått ulovlig provokasjon i sitt arbeid. Så skal det understrekes at det til syvende og sist er domstolen som har siste ord for om det har forekommet straffbar provokasjon eller ikke, sier komitéleder Peter Frølich (H) til NTB.

Venstres Grunde Almeland savner imidlertid andre svar, i likhet med støttegruppa.

– Det som fortsatt mangler, er en evaluering av E-tjenestens arbeid, fordi det ikke var innenfor EOS-utvalgets mandat å vurdere kvaliteten eller effektiviteten av det E-tjenesten gjør, sier han til NTB.