Marken tørket og gresset svidd: Gir opp avlingen

Den unge bonden fra Onsøy i Fredrikstad snakker om vårkornet, som etter en sen våronn fikk kort tid på seg fra det ble sådd til tørkeperioden kom.

For to uker siden begynte bekymringen å komme snikende. Nå innser bonden at slaget er tapt.

– Plantene skulle nå vært minst 30 centimeter høyere og hatt kraftigere blader. Regnet kom altfor sent, og vårkornet fikk bare fire millimeter nå sist da det kom litt regn. Den beskjedne fuktigheten i bakken varte i én dag. Med 30 grader og mye vind, ble vannet bare liggende på jordskorpa og rakk aldri å sekke ordentlig nedi. Nå har plantene gitt opp, det er bare å innse, medgir Valle overfor Dagsavisen.

Beskjedne mengder regn over tid

Etter uker med høye temperaturer og tørke, har bønder i det meste av Sør- og Østlandet ventet desperat på at himmelen skulle åpne seg. Selv om kattene har søkt dekning et par ganger den siste uka, og hageputene måtte inn for noen timer, har det ikke monnet for dem som driver jordbruk.

Juni har så langt gitt bare to dager med nedbør i Onsøy. Målestasjonene på Strømtangen fyr og i Råde registrerte henholdsvis 2,6 og 3 millimeter nedbør i løpet av et døgn fra 15. til 16. juni, opplyser Meteorologisk institutt til Dagsavisen.

Nedbørsmengden ved de samme målestasjonene fra 18. til 19. juni var 1,8 millimeter på Strømtangen fyr og 3,6 i Råde.

I tillegg var mai måned uvanlig tørr, da Østlandet sett under ett fikk 60 prosent mindre nedbør enn normalt.

Det lille Sør- og Østlandet har fått av nedbør de siste dagene har ikke endret situasjonen for bøndene, konkluderer leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.

– Det har kommet altfor lite regn til at det har vesentlig betydning, selv om kanskje noen få helt lokalt har fått nok vann til avlingene sine. Vi får mange henvendelser fra bønder som sliter. Det er bare å gå ut, så får du se brunnsvidde jorder og små, puslete planter. Det er en alvorlig tørke for mange, dette, sier Gimming til Dagsavisen.

Må unngå slakting

Bøndenes og bondelagets største bekymring er mangelen på fôr til beitedyr. For gresset vokser heller ikke, og det blir for mange en redusert avling på førsteslåtten, som skal bli vinterfôr.

– Fôrsituasjonen kan fortsatt endre seg med nok regn, men nå jobber vi på spreng for å redusere de langsiktige konsekvensene mest mulig. Vi må unngå slakt så lenge vi kan, sier Gimming.

Med mangel på eget fôr til beitedyrene, som melkekyr, vurderer bøndene fortløpende om de må slakte dyr som følge av matmangel. Det kan ifølge Gimming ta opptil tre år å få en melkeku ordentlig opp i produksjon.

– Derfor er det utrolig viktig at vi i bondelaget hjelper til så godt vi kan med å høste så mye grovfôr som mulig, for å unngå slakt av melkekyr. For mye slakting vil naturligvis gi mer langsiktige konsekvenser, påpeker han.

For å sikre norske beitedyr nok mat til vinteren, vil norske bønder ha endring i reglene for støtte til kornproduksjon. Innlandet bondelag ber mandag om lov til å høste grønt korn før det blir ødelagt, ifølge NTB.

– Tørken vi opplever nå i deler av landet skaper naturlig nok stor usikkerhet og bekymring i jordbruket. Det er en bekymring jeg deler, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) til samme kilde.

– En katastrofeordning

Gimming slår fast at det blir et dårlig år økonomisk for bøndene «uansett hvordan man snur og vender på det». Den kollektive forsikringen bøndene har gjennom kompensasjonsavtalen med staten, innebærer at de må tåle et avlingstap på 30 prosent før rett til kompensasjon slår inn.

– Kompensasjonen dekker kostnadene, men gir ikke overskudd. Avtalen er en katastrofeordning som bidrar til at en del bønder slipper nedleggelse av driften, poengterer Gimming, og er ikke i tvil:

– Vi trenger en uke med regn nå i store deler av Sør-Norge for å få reddet beitene.

Onsøy-bonde Henrik Valle legger heller ikke skjul på at en ødelagt avling medfører det han betegner som et større økonomisk tap.

– Jeg har drevet i fem år, men kjøpte gården for halvannet år siden og er ennå i en opparbeidingsfase. Så det er klart at det merkes godt, sier han.

Martin Næss Kristiansen

Journalist