Mange av dem som mistet AAP, endte opp i ordningen igjen ett år etter

I januar 2018 trådte de nye reglene for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) i kraft. Den ordinære stønadsperioden ble kuttet fra fire til tre år. Unntaksbestemmelsene for å få forlengelse ut over makstida, ble også kraftig innstrammet. I tillegg ble det innført en såkalt karensperiode, som vil si at den som mister AAP må vente i ett år før det er mulig å søke seg inn i ordningen på nytt.

Regelendringene fikk store konsekvenser for AAP-mottakere. Flere tusen falt ut av ordningen uten å være ferdig avklart mot verken uføretrygd eller arbeid. Siden regjeringen også innførte en karensperiode, ble mange tvunget til å søke om økonomisk sosialhjelp, slik Dagsavisen har skrevet om i en rekke saker.

Målet til regjeringen var kortere AAP-løp og at flere skulle komme raskere i arbeid. Det var også et mål at det skulle bli en «smalere» inngang til ordningen, blant annet ved å tydeliggjøre kravet om årsakssammenheng mellom helsetilstand og nedsatt arbeidsevne, innføring av karenstid og innskjerpelser i botidskravet for personer som kommer fra land utenfor EØS.

Hva skjedde?

Men hva skjedde året etter at innstrammingen ble innført?

«Antallet som søkte om arbeidsavklaringspenger økte sterkt i 2019, og utviklingen representerte et klart brudd med trenden foregående år. I både 2017 og 2018 var det nedgang i søknadstallene, og utviklingen tidligere år viser ingen tilsvarende markante trendbrudd», skriver Sigrid Lande i en ny Nav-analyse.

I analysen har Lande, som er seniorrådgiver i Nav, sett på hva som har vært konsekvensen av regjeringens innstramming når det gjelder antallet som søker om AAP og hvor stor andel av søknadene som blir innvilget.

Ifølge analysen var det i 2019 en økning på 50 prosent som fikk innvilget en ny periode på ordningen.

«Økt avgang fra ordningen på grunn av strengere regler for å få forlenget ytelsen, har altså gitt flere som får innvilget en ny periode. En slik virkning er neppe i tråd med de politiske intensjonene bak regelverksendringene», skriver Lande.

Overfor Dagsavisen utdyper hun funnene i analysen.

– Det er naturlig å se dette i sammenheng med at mange langtidsmottakere av AAP gikk ut av ordningen i 2018. I stedet for å få forlengelse til de var ferdig avklart, var de ute i ett år for så å få en ny periode, sier Lande.

I stedet for et kortere AAP-løp, kan innstrammingen derfor ha resultert i at en god del mennesker har fått et lengre løp i ordningen. Lande understreker at det ikke er snakk om veldig mange mennesker. Totalt dreier det seg om rundt 1.000 personer som har mottatt AAP i løpet av de siste 12 månedene før de søkte og fikk innvilget ytelsen på nytt, og ytterligere 1.000 når tidligere mottakere av ytelsen de siste 24 månedene inkluderes.

– For disse ville det kanskje vært bedre om de fikk forlenget arbeidsavklaringspengene, istedenfor å miste ytelsen og så søke på nytt, sier Lande.

6.000 flere søkte om AAP

Totalt var det 6.000 flere som søkte om AAP i 2019 sammenlignet med 2018. I antall var økningen størst blant dem som ikke har mottatt AAP tidligere. Dette kan virke rart siden det altså ble gjort flere innstramminger som skulle gjøre inngangen «smalere». Ut fra situasjonen på arbeidsmarkedet var det heller ingenting som skulle tilsi en slik økning. Ledigheten var fortsatt synkende.

En mulig årsak til at flere søkte og kom inn i ordningen, kan være at det skjedde en oppmykning når det gjelder selve vurderingen av arbeidsevnen. For å motta AAP, må arbeidsevnen som hovedregel være nedsatt med minst 50 prosent.

I forbindelse med AAP-innstrammingen i 2018, begynte Nav med en strengere praktisering når det gjaldt vilkåret for nedsatt arbeidsevne, som antakelig hadde sammenheng med tydeliggjøringen av at den nedsatte arbeidsevnen skulle ha helsemessige årsaker. I løpet av 2019 ble likevel vedtakspraksisen myknet opp igjen.

– Det er vanskelig å si hvorfor dette skjer, men det er mulig at praktiseringen har blitt justert slik at den ble opplevd som mer rimelig, sier Lande og legger til:

– Det vil alltid være stor grad av skjønn i slike vurderinger.

Innskjerpelsen i botidskravet har ifølge analysen heller ikke hatt noen effekt når det gjelder antallet AAP-søkere fra denne gruppen, altså personer som kommer fra land utenfor EØS.

Lande avslutter analysen med følgende kommentar:

«Samlet ser det ut til at de virkninger som regelverksendringene i 2018 medførte i form av at flere mistet ytelsen, fikk avslag eller ikke søkte i det hele tatt, i noen grad motvirkes ved at en del av de det gjelder søker på nytt på et senere tidspunkt når de igjen fyller vilkårene eller når vedtakspraksis er oppmyket. Dette bidrar til å redusere den innstrammende effekten på innstrømmingen til ordningen, som regelverksendringene var ment å skulle gi. For den enkelte kan regelendringene likevel ha store personlige konsekvenser ved at stønadsløp avbrytes eller forsinkes.»

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen