Nyheter
Lurte publikum med 1. mai-tale skrevet av ChatGPT: – Folk dør av denne utviklingen
Teknologi og automatisering av arbeidslivet truer arbeidernes velferd, var hovedbudskapet i begge Thomas Seltzers 1. mai-taler.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Det var noe usikkerhet blant de oppmøtte på Stortorget i Fredrikstad da Seltzer takket for seg etter en kort, og litt repetitiv, 1. mai-tale, som i stor grad handlet om hvordan teknologi-gigantene truer «arbeidsbevegelsen». Likevel fikk han applaus. Han har jo tross alt kommet helt fra Oslo.
– Jasså? Dere likte den talen? Det skurra litt, gjorde det ikke det? Jeg får videreformidle denne lille applausen her til den som faktisk skrev denne talen, nemlig kunstig intelligens-plattformen ChatGPT, sa Seltzer, til rungende latter fra folkemengden.

– Gevinsten fordeles på stadig færre
I forkant av besøket ba Seltzer den mye omtalte samtaleroboten om å skrive en «kort og veldig engasjert 1. mai-tale, om hvordan kunstig intelligens og automatisering truer lønnsmottakerens faglige rettigheter og den nordiske solidaritetsmodellen».
Sju-åtte sekunder senere fikk han en tale som, jo, kanskje skurret litt, men som de fleste mest sannsynlig hadde gått hjem og tenkt «De sier mye av det samme hvert år» om.
Med publikums fulle oppmerksomhet, kunne Seltzer gå fra spøk til alvor. For selv om 1. mai-taleskrivere nok får beholde jobben sin en stund til, ser han tydelig hvordan teknologi-giganter og automatisering av arbeidslivet har konsekvenser for arbeidernes rettigheter – og arbeidsmuligheter.
– Først forsvant samlebåndsjobbene, så reisebyråjobbene, bankfunksjonærjobbene og postkontorjobbene. Nå forsvinner kassajobbene på supermarkedet, og snart forsvinner advokatjobbene og journalistjobbene også. Denne teknologien gjør at produktiviteten øker radikalt, mens gevinsten fordeles på stadig færre. Og snart er det bare en bitte liten teknologi- og finanselite som sitter med bukta og begge ender, sa han.
«Bullshit-produksjon»
Den andre utfordringen han trakk fram, er det han kalte «arbeidsgiversidens bullshit-produksjon»: At vanlige arbeidere lures til å endre hvordan de definerer det å selge arbeidskraften sin, noe som gir dårligere vilkår for arbeidstakere, og mer penger i kassa til arbeidsgivere.
Han eksemplifiserte dette ved å fortelle om en folkeavstemning som ble avholdt i California i 2020. Teknologi-gigantene ville fjerne Uber-sjåførene og andre «app-arbeidere» sin rett til å definere seg som ansatte. De skal da ha brukt massive summer inn i reklamer som skulle overbevise befolkningen. Arbeidsgiversiden vant med 58 prosent.
– Denne kampanjen var så veldig godt komponert at undersøkelser viste i ettertid at 40 prosent av de som hadde stemt for arbeidsgiversiden, trodde de hadde stemt på den andre siden. De trodde de stemte for bedre kår til de ansatte. Dette er bullshit-produksjon, sa Seltzer.

Han kom dermed med tre klare oppfordringer til fagforeningene.
Den første var at «bullshit-produksjonen» må stanses. Ansatte som automatiseres ut av arbeidslivet må få fortsette å være organisert, slik at fagorganisasjonene kan jobbe politisk for at deres velferd fortsatt vedvarer. Hvis ikke blir konsekvensene fatale, sa han.
– Som i USA, der forventet levealder blant ufaglærte menn, som har blitt hardest rammet av de teknologiske endringene, de senere år har begynt å synke. Det er første gang, meg bekjent, at det har skjedd etter at dampmaskinen ble oppfunnet. Folk dør altså av denne utviklingen. De dør av å miste jobben, og de dør ikke minst av å miste fellesskapet som denne jobben ga.
Mer lokalt i det globale
Den andre var at fagbevegelsen må styrke sitt internasjonale arbeid. De som eier teknologien og drifter «bullshit-produksjonen», sa Seltzer, bryr seg ikke om landegrenser eller nasjonalstatlig demokrati.
– Jeg spør, retorisk, hvorfor skal ikke innbyggerne her i tusen fossefalls land være sikret veldig billig, eller til og med gratis, elektrisitet. Den kan dere klappe for, for det var det ikke datamaskinen som fant på. Det var lommeboka mi som snakket, sa han til stor applaus.

Hans siste oppfordring var at det må bygges fellesskap og solidaritet lokalt.
– Globalisering betyr mange forskjellige ting. Det betyr at du kan kjøpe masse spennende forskjellige kaffetyper. Det betyr at folka som flytter inn i oppgangen din har annet utseende og annen hudfarge enn deg selv. Det det mest av alt betyr, er at avgjørelsene som styrer livet ditt, blir tatt stadig lenger unna, av stadig færre mennesker. Det er det globalisering betyr, sa han, og fortsatte:
– Man kan møte den med å tenke lokalt. I en tid der de gamle fellesskapene smuldrer bort, og stadig flere opplever ensomhet og maktesløshet, tenker jeg at fagbevegelsen har et sosialt tomrom de kan fylle. Og så engasjere folk, og sånn sett skape politisk representasjon for den lille mannen og den lille dama i gata, i en tid der grasrotas makt blir stadig mindre.