LO lei av å vente på bedre brannsikkerhet: – Nå er tålmodigheten vår slutt

I 2016 trådde et nytt EU-regelverk i kraft, som førte til endringer også her til lands. Det nye regelverket innebar blant annet at det ikke lenger var noe krav at en flyplass har en egen røykdykkertjeneste. Dette er ikke noe problem i de fleste europeiske land, for der skilles det ikke mellom røykdykkere og brannmenn. En brannmann er også en røykdykker. Ikke i Norge. Her er dette en type kompetanse som krever spesialtrening. Dette har brann- og redningsmannskap ved norske flyplasser, unntatt Gardermoen, manglet siden det nye regelverket trådde i kraft og arbeidsgiveren Avinor ikke lenger anså det som nødvendig å opprettholde røykdykkerkompetansen til de ansatte på samme måte som før.

– Hvis det er tett røyk inne i et fly, som det ofte blir under brann, så har ikke Avinors brann- og redningspersonell noen som kan gå inn i flyet. Det har de ikke kompetanse til. Passasjerene som da eventuelt blir sittende fast inne i flyet kan ikke forvente å bli reddet ut av personell fra Avinor, sa Ørjan Kvalvåg, leder i NTL Luftfarten, til Dagsavisen da vi omtalte saken i fjor.

Dette er nemlig ingen ny sak. Helt siden endringen i regelverket kom, har ansatte og fagforbund ropt høyt og lenge om det de mener er en svekket brannsikkerhet ved norske flyplasser. NTL, med støtte fra LO, har i flere runder forsøkt å få en avklaring rundt kravet til røykdykkerkompetanse fra Arbeidstilsynet, så langt uten hell.

Nå er de begge lei av å vente.

– Nå er tålmodigheten vår slutt i LO. Samferdselsministeren må nå pålegge Avinor å sørge for at brann- og redningsberedskapen på alle våre flyplasser kommer på plass, sier Sissel M. Skoghaug, LOs første nestleder.

– Alvorlig talt, dette er ikke kostbart og burde virkelig være en selvfølge, legger hun til.

Flybrann i Japan ga frysninger i Norge

Saken ble aktualisert på nytt da et passasjerfly fra Japan Airlines kolliderte med et fly fra den japanske kystvakten i starten av januar. Ingen fra passasjerflyet mistet livet, men det gjorde fem personer fra kystvaktflyet. Bilder fra stedet viser passasjerflyet stå i brann, mens det pågår slukningsarbeid.

Dette er et scenario som mange i LOs flyrelaterte forbund frykter skal skje i Norge.

Dersom det skulle oppstå røykutvikling i et luftfartøy ved en norsk flyplass og personer om bord trenger hjelp til å komme seg ut, må brann- og redningspersonell ved flyplassene enten forsøke å ventilere luftfartøyet for røyk, slik at det anses som trygt nok til å entres, eller vente til kommunalt brannvesen kommer til stedet med kvalifiserte røykdykkere.

– Nå må Nygård som statsråd, og overordnet ansvarlig, forstå at det ikke kan aksepteres at dagens mannskaper potensielt må stå med «hendene i lommene» og se på at mennesker brenner inne uten å kunne yte innsats, sier Skoghaug.

Vil ikke stå og se på

Brannpersonell som Dagsavisen tidligere har snakket med har sagt at dersom det handler om å redde liv, vil de neppe nekte å gå inn i et røykfylt fly. Selv om de altså mangler den nødvendige treningen for å gjennomføre røykdykk. Det valget kan by på flere problemer.

– Takken da blir fare for seg selv grunnet manglende trening, potensiell straff for å bryte regelen om ikke å hjelpe, samt ingen forsikringsdekning om de skulle bli skadet. Det vil være to gigantiske skandaler samtidig den dagen noe skjer, sier LOs 1. nestleder.

Som nevnt er Oslo Lufthavn Gardermoen den eneste lufthavnen i Norge hvor det i dag finnes kvalifiserte røykdykkere. De fagorganiserte der stusser også over at brann- og redningspersonell ved andre lufthavner ikke får den samme treningen som dem, og støtter yrkeskollegaenes kamp for endring.

– Vi kjenner ingen, oss selv inkludert, som ville stått og sett på en brann, uten å prøve å redde flest mulig. Våre folk må ha alt de trenger av ekstra utdanning og trening for å få lov til å redde liv. Og for å kunne redde enda flere liv når katastrofen inntreffer. Det er ufattelig at vi ikke har fått myndighetene til å innfri kravene for lengst, sier lufthavnbetjent og brannkonstabel Kenneth Leret, som får støtte av kollega Øystein Bjerke og utrykningsleder Ole Christian Bjørnerud, som alle er medlemmer i NTL Avinor.

Ansett som godt nok

Samferdselsdepartementet skriver følgende i en uttalelse mandag kveld:

«Vi har forelagt bekymringen fra LO for Luftfartstilsynet, som viser til at regelverket ikke stiller krav til røykdykkertjeneste, og at Avinor oppfyller kravene til brann og redning ved lufthavnene som følger av forordning (EU) 139/2014.

Luftfartstilsynet informerer oss om at de har bidratt til å få etablert en ekspertgruppe i EASA, «EASA Rescue and Firefighting services (RFFs) Task Force», som de selv deltar i. Gruppen ser på hvilke krav som bør stilles til brann- og redning, og består både av europeiske luftfartsmyndigheter og lufthavnoperatører. Det er for tidlig å si noe om hva resultatet av dette arbeidet blir.

Vi legger til grunn at Luftfartstilsynet kjenner LOs bekymring og tar dette med seg inn i ekspertgruppens arbeid.»

Avinor har tidligere sagt at de anser brann- og redningstjenesten ved norske lufthavner som god nok, til tross for at mange av deres ansatte mener det motsatte.

– Avinors fagplaner er i godt samsvar med teoretiske og praktiske krav til røykdykkerkompetanse for kommunale brannvesen, anslagsvis 80 prosent. De er også i henhold til gjeldende krav fra det europeiske luftfartstilsynet EASA for hva Avinor skal være beredt til å utføre ved lufthavner. Avinor har praktisk trening på alle sine brann- og redningskurs i å entre røykfylte fly.

– Våre ansatte er medisinsk og fysisk godkjent opp imot krav til røykdykkere. Vi har røykdykkerutstyr. Avinor har opplæring tilpasset innsatsens formål – å entre et fly. Og det øves årlig på slik innsats, sa Thomas Toftevåg, Avinors seksjonsleder for lufthavntjenester, til Dagsavisen i fjor.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Kenneth Stensrud

Journalist