LO krever økt kjøpekraft i lønnsoppgjøret

– Det er faktisk rom for et godt og solid lønnsoppgjør. Eksportinntektene er historisk høye og store deler av industrien har gode tider. Da skal de som har vært med på å skape disse verdiene, LOs medlemmer, ha sin del av verdiskapningen, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik da hun åpnet LOs representantskap tirsdag formiddag.

Der vedtok LO kravene til årets hovedoppgjør. Det viktigste kravet handlet om kroner og øre.

– Kravet er at lønningene må øke mer enn prisveksten, sier LO-lederen.

I det foreløpige faktagrunnlaget til lønnsoppgjøret anslås prisveksten i 2024 til å bli på 4,1 prosent. Dersom kravet om reallønnsvekst skal innfris må altså lønningene i år øke mer enn 4,1 prosent.

I fjor endte lønnsoppgjøret med streik. Da Følsvik la fram LOs krav tirsdag truet hun med at det samme kan bli resultatet i år.

– Vi er beredt til å ta en streik for å få det som er rettferdig, det som er rett. Vi skal ha vår del av kaka. Og en rettferdig fordeling, sa hun fra talerstolen.

Lavlønnsprofil

LO vedtok også at årets lønnsoppgjør blir et forbundsvist oppgjør, altså at alle forbund forhandler hver sine tariffavtaler. Fellesforbundet og Norsk Industri starter ballet i midten av mars, og skal forhandle fram frontfagsramma, altså lønnsramma som alle andre må forholde seg til når de skal forhandle lønn seinere i år.

– Det er god lønnsomhet i industrien. Det finnes penger der, og rom for å ta ut økt kjøpekraft for våre medlemmer. Det viser seg at arbeidet har tapt for kapitalen de siste årene. Anslagene vi har hatt for prisvekst har gjort at vi har kommet dårlig ut. Det kan vi hente inn i år, sier Jørn Eggum til Dagsavisen.

Det er han som har ansvaret for å forhandle frontfagsramma, og det er opp til han om LO får gjennomslag for sitt krav om økt kjøpekraft.

Men noe absolutt prosentmål for hva han må oppnå vil han ikke dele.

– Jeg skal ikke starte diskusjonen om hvor høyt vi skal havne nå. Det vil tiden framover oss vise gjennom det grundige arbeidet vi skal gjøre. Det vi har tatt med oss fra i dag er at vi skal øke kjøpekraften til LOs medlemmer. Så får vi vente og se hva som kommer ut av forhandlingene, sier Eggum.

I flere år på rad har Eggum levert lønnsoppgjør som der og da så ut som gode oppgjør som sikret folk kjøpekraftsutvikling. Men fordi anslagene for prisvekst har undervurdert inflasjonen har folk likevel endt opp med reallønnsnedgang år etter år. Så stoler Eggum egentlig på anslagene på 4,1 prosents prisvekst i år?

– Vi skal se på den endelige rapporten fra TBU når den kommer 12. mars. Da får vi vite hva de endelige prisanslagene er. Så skal vi se hva som ligger bak de anslagene. Det er ikke mer enn en måned siden anslaget fra SSB var 4,5 prosents prisvekst i år. Hva som har endret seg på en måned vet jeg ikke, sier Eggum.

TBU er en forkortelse for Teknisk beregningsutvalg, som lager faktagrunnlaget for tariffoppgjøret.

Stoler på Eggum

Leder i Fagforbundet Mette Nord, som organiserer ansatte i offentlig sektor, sier Eggum har deres fulle tillit og støtte når det blir hans jobb å sikre også dem reallønnsvekst i 2024.

– De med de laveste inntektene må bære den tøffeste børa for å få betalt regningene sine når prisene stiger. Derfor er det viktig med et solidarisk lønnsoppgjør som løfter i bunn og sikrer økt kjøpekraft til alle, sier hun.

LO er også opptatt av en tydelig lavlønnsprofil på årets oppgjør, altså at de som tjener minst skal få litt mer. Det var nettopp profilen på lønnsoppgjøret, altså at de som tjener minst skal få mest igjen, som var utslagsgivende for at det ble streik i fjor.

– Uttalelsen peker veldig tydelig på en profil som tilgodeser lavtlønte, og den har et blikk på likelønn, sier LO-leder Følsvik til Dagsavisen.

I tillegg til økt kjøpekraft krever LO en etter- og videreutdanningsreform og de krever at språkopplæring skal bli betalt av arbeidsgiver i arbeidstiden.

Unio, som organiserer blant annet lærere og sykepleiere, har tidligere ment at det er rom for et helt prosentpoengs reallønnsvekst, altså at det finnes rom for at lønningene øker mer enn 5,1 prosent i år. LO gikk ikke ut med et spesifikt prosentkrav tirsdag.

Les også: Her er Brennas plan for å fikse uføreeksplosjonen (+)

Industriens konkurransekraft

Eggum mener altså at han har gode kort på hånda før årets lønnsoppgjør. I frontfagsmodellen, som er måten vi forhandler lønn på i Norge, er det industriens tåleevne og konkurransekraft som danner utgangspunkt for alle arbeidstakeres lønnsvekst. I fjor var et svært godt år for norsk industri, viser tallene fra TBU. Konkurransekraften ble styrket, både på grunn av lav kronekurs og at timelønnsveksten i EU og Storbritannia var høyere enn i Norge i fjor.

Lønnskostandelen, altså andelen av bedriftenes verdiskaping som tilfaller arbeidstakerne, var rekordlav på 71,6 prosent. Den pleier å ligge rundt 80 prosent.

– Ja, det framkommer gode resultater i industrien, og at lønnsandelen er lavere enn vanlig. Mye av det skyldes kronekursen, og det må vi bare ta med oss. Det er en del av bakteppet, sa administrerende direktør i Norsk Industri Knut E. Sunde til Dagsavisen da TBUs rapport ble lagt fram fredag.

Han ønsket da ikke å kommentere spørsmålet om reallønnsvekst. Han minnet samtidig om at ledere og direktører fikk lavere lønnsvekst i fjor enn arbeidsfolk flest.

Les også: Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024

Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Stian Fyen

Stian Fyen er journalist i nyhetsavdelingen til Dagsavisen

Ylva Lie Bjerke

Journalist