LO krangler med LO om yrkesfag: – Mangel på kunnskap

– Det er en utrolig dårlig idé. Jeg synes hele forslaget viser en stor mangel på kunnskap og innsikt om hva som er problemstillinga her. Partene i arbeidslivet og regjeringa er inne i en tredje runde med samarbeid for å skaffe flere læreplasser. Likevel tror enkelte at det finnes en quick fix som vil løse alle utfordringene vi er i, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til Dagsavisen.

Problemet hun sikter til er mangelen på læreplasser. Hvert år står flere tusen elever uten læreplass.

Debatten har rast igjen etter at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sammen med LO nylig pekte på løsninger for mangelen på læreplasser i yrkesfag i Dagsavisen.

At lovfesting ikke var en av dem, høstet kritikk fra SV-politiker Freddy André Øvstegård. Han mener at oppfordringen til unge om å ta yrkesfag, må følges opp med en rett på læreplass – og sier han tror diskusjonen om temaet har «modnet» i LO.

Fullfører ikke

Av de 6.600 som ikke fikk læreplass i 2021, var 4.300 ikke registrert med læreplass eller annet tilbud innen utgangen av 2021, viser tall fra regjeringen. 30 prosent av elevene på yrkesfag fullførte ikke i løpet av tida, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Analyser fra byrået viser at de som ikke får læreplass, har mindre sjanser for å fullføre videregående, og mindre sjanser for å komme inn på arbeidsmarkedet.

Samtidig er behovet for nyutdannede fagarbeidere stort – Norge står nemlig i fare for å mangle 90.000 av dem innen 2035, ifølge tall fra regjeringen.

– I mange år nå har partene forsøkt å skaffe nok læreplasser, men vi mener at vi ikke har råd til å vente lenger. Elevene må sikres læreplass gjennom en lovfestet rett. De ordningene vi har i dag, holder ikke, sier nestleder i Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok til Dagsavisen.

Fagforbundet er det største forbundet i LO, men er helt uenig med LO i dette spørsmålet.

– Hva synes du om at LO er så uenig med dere i denne saken?

– Vi jobber kontinuerlig opp mot LO for å fremme våre saker. Det at LO ikke deler vårt syn i denne saken forhindrer ikke oss i å jobbe for det, sier hun.

Ikke lovfestet

I dag har ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende rett til tre års videregående opplæring.

Elevene som velger yrkesfag, skal søke læreplass for å ta fagbrev og fullføre utdannelsen. Men disse elevene har ikke en lovfestet rett til å få læreplass. Hvis de ikke får læreplass, kan de ta fagbrev på skolen – men kvaliteten der er mange misfornøyd med.

Skeibrok i Fagforbundet tror lovfestingen vil forplikte, og viser til at behovet for flere fagarbeidere er stort.

– Det er stort behov for flere fagarbeidere, og da må vi sikre at flere kommer seg inn på arbeidsmarkedet, sier Skeibrok.

Ber dem stille krav

Fagforbundet mener løsningen kan være at det offentlige stiller krav i anbudsprosesser om at bedriften må tilby læreplasser.

– Det offentlige bør kunne ta et større ansvar. Staten og kommunen bruker milliarder av kroner på å kjøpe tjenester fra private bedrifter, da er det rett og rimelig at de bør de kunne stille krav til bedriftene, sier hun.

Skeibrok mener det neppe er en dårlig løsning for bedriftene.

– De blir sikret den framtidige arbeidskrafta de trenger. Når så mange unge står utenfor arbeidslivet, så må vi ta andre grep enn vi har gjort til nå.

En klausul med krav om å tilby læreplass ble innført i 2017 for offentlige myndigheter. En rapport fra 2020 så på virkningen av denne klausulen, og kom fram til at den hadde ført til en liten økning i lærebedrifter og lærlingkontrakter. Men også at avtalen om å tilby læreplasser i liten grad følges opp.

Bekymret for kvalitet

LO er bekymret for at en lovfesting av læreplass vil svekke kvaliteten på opplæringen.

– Vi kan ikke bare pålegge alle bedrifter å bli lærebedrifter. Skal vi sende ungdommene rett ut til bedrifter som ikke er forbedret og kvalifisert? Det hadde ikke jeg sendt mine barn til, det er i alle fall helt sikkert, sier Trude Tinnlund.

Hun påpeker at selv om dette lovfestes må lærebedriftene uansett rekrutteres og settes i stand til og drive opplæring. Lovfesting er derfor et lite målretta tiltak, mener hun.

Hun viser til at lovfestingsspørsmålet er grundig problematisert, diskutert og vurdert i trepartssamarbeidet, altså mellom partene i arbeidslivet og staten, helt tilbake til 2008 og 2011.

– Man kan ikke bare lovfeste at bedrifter skal være lærebedrifter. I dag må lærebedrifter godkjennes, og jeg kan fortelle at det er mange som får avslag på søknaden om å bli lærebedrift. Vi må ha gode engasjerte bedrifter som kan tilby opplæring i henhold til læreplanen, og det oppnår vi ikke med lovfesting, sier hun.

Hun er også bekymret for hva som skjer dersom eleven for tilbud om læreplass i en dårlig bedrift, og takker nei.

– Hva skjer med retten til eleven da? spør hun.

Uenighet i fagbevegelsen

– Hvorfor er dere uenige med det største forbundet i LO?

– Fagforbundet fikk ikke gjennomslag på LO-kongressen i 2022 for forslaget om innføring av lovfestet rett på læreplass. LO er imot lovfestet rett til læreplass fordi det ikke løser noe som helst, sier Tinnlund.

Det er to år til neste LO-kongress.

– Planlegger dere å ta opp saken igjen på neste kongress?

– Det er opp til medlemmene å bestemme hvilke saker vi prioriterer da, sier Skeibrok i Fagforbundet.

Et av de store problemene Tinnlund peker på, er fylkeskommunens ansvar for å opprette skoleplasser i tråd med behovet for lærlinger ute i arbeidslivet. Dette kalles dimensjonering, og ifølge flere fungerer det dårlig i dag. Samtidig som mange står uten læreplass hvert år, er det også andre bransjer som mangler lærlinger.

Tar hensyn til elevens ønsker

Riksrevisjonen mente i 2016 at det i for stor grad opprettes læreplasser på videregående basert på hvilke fag elevene ønsker å ta – ikke basert på hva det faktisk er behov for i arbeidsmarkedet. Det kan være en av grunnene til at mange elever begynner på utdannelser der det ikke finnes læreplasser.

LO mener fylkeskommunene svikter i sin oppgave.

– Vi må legge ansvaret der det hører hjemme. Dette er fylkeskommunens ansvar, og de gir i altfor stor grad etter for elvenes ønsker, sier Tinnlund i LO.

Alle fylkeskommuner har også en yrkesopplæringsnemnd. Der sitter representanter fra arbeidslivet og potensielle lærebedrifter. Deres rolle skal egentlig være å forutsi hvilke behov arbeidslivet har framover, og innenfor hvilke utdanningsprogram det er sannsynlig å finne læreplasser i fremtiden.

Rapporter fra Utdanningsdirektoratet viser at involveringen ofte skjer sent i prosessen, og at nemnda selv opplever å ha lite reell innflytelse og status.

Både LO og Fagforbundet mener yrkesopplæringsnemndene må sikres større innflytelse.

Hennika Lillo-Stenberg

Journalist