Lite opptatt av helter

Du startet som vikar på sporten i Oppland Arbeiderblad (OA) for 16 år siden, og endte opp som ­redaktør. Nå skifter du beite, og blir kommunikasjonsdirektør i Norsk Tipping. Hvordan har reisen vært?

- Det har vært 16 flotte og lærerike år i både OA, A-pressen og Amedia. Mediebransjen har de siste årene vært gjennom en stor endrings­prosess. Den har skutt fart denne våren og ­sommeren. Også i OA har vi måttet tilpasse oss et noe sviktende annonsesalg på papir, og nye ­digitale brukervaner og forventninger. Tøffe, men nødvendige prosesser er gjennomført for at vi skal sikre vår posisjon som nyhets­leverandør også i framtida.

Hvorfor har du valgt å forlate ­avisbransjen?

- I utgangspunktet ønsket jeg meg ikke bort fra Oppland Arbeiderblad, men da muligheten kom i Norsk Tipping var den for spennende og utfordrende til å takke nei. Jeg har vært i OA i 16 år i mange ulike roller og kjenner den bransjen godt. Derfor er det nå gøy å bruke noe av denne kunnskapen i en annen jobb.

Hva er det viktigste du tar med deg etter disse årene?

- I et avishus er aldri to dager like. Det er spennende og motiverende for meg. I løpet av årene i OA har jeg jobbet sammen med mange flotte medarbeidere som har lært meg mye. Både som journalist og redaktør har også møtet med mennesker i samme lokalsamfunn, men i helt ulike livssituasjoner, vært berikende og interessant.

Du har 217 landskamper i håndball. Hvorfor ender så mange med idrettsbakgrunn opp i næringslivet?

- Både som toppidrettsutøver og som leder er det viktig å sette seg mål. I et lag og i en redaksjon er samspill og det å dra i samme retning avgjørende for å lykkes. Jeg har tatt med meg en del erfaringer fra håndballbanen inn i arbeidslivet på disse områdene.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Jeg har lest alle bøkene Lars Saabye Christensen har gitt ut opp gjennom årene. Fra «Beatles» i ungdomsårene til «Halvbroren» senere. Han skildrer mennesker og utfordringer i livet på en veldig god måte.

Hva gjør deg lykkelig?

- Alt fra en velskrevet og varm reportasje til at en av sønnene mine lykkes på fotballbanen. Jeg er ganske enkel å glede.

Hvem var din barndomshelt?

- Jeg var nok svært lite opptatt av helter og kjendiser som liten. Den som til enhver tid gjorde noe spennende eller litt vågalt ble rangert høyt opp på min helteliste. Det kunne like gjerne være nabogutten.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Akkurat nå at jeg har utsatt gressklipping altfor lenge.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da er jeg sammen med gode venner. Det er viktig å ha noen ­ventiler i en travel hverdag.

Hva er du villig til å gå i ­demonstrasjonstog mot?

- Jeg har så langt i livet ikke gått i demonstrasjonstog, men støtter gjerne arbeidet til samfunnsaktører som Leger uten grenser, Røde Kors og Redd Barna. Særlig barns lidelser opprører meg sterkt.

Er det noe du angrer på?

- Jeg har hoppet i strikk, men angrer på at jeg ikke hoppet i fallskjerm da anledningen var der for en del år siden.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

Det må selvfølgelig være kjæresten min.

tom.vestreng@dagsavisen.no