Verden
Litauens velgere går til venstre
Venstresiden får flertall i Litauen, og den konservative koalisjonen må trolig gå av.
Annonse
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Etter hvert som resultatene kom inn etter valget søndag, møttes lederne for arbeiderpartiet, sosialdemokratene og Orden- og rettferdighetspartiet bak lukkede dører på et hotell i Vilnius.
– Vi danner en arbeidsgruppe som skal innlede rådslagningen om en ny regjering, sa arbeiderpartiets leder, den russisk-fødte Viktor Uspaskitsj til pressen.
Harde nedskjæringer
De første resultatene etter at tallene fra godt over halvparten av landets stemmelokaler var talt opp, viser at arbeiderpartiet får rundt 23 prosent og sosialdemokratene nesten 20 prosent.
Annonse
De konservative, som leder koalisjonsregjeringen som har stått for en av verdens hardeste nedskjæringsprogrammer, ligger an til bare 13 prosent, mens deres allierte, Den liberale bevegelsen, får 6,4 prosent.
Høyreorienterte Orden- og rettferdighetspartiet, som de to venstrepartiene planlegger å lage en koalisjon sammen med, får 9 prosent.
Øke minimumslønna
Valget var første anledning litauerne hadde til å si sin ærlige mening om innstrammingene og nedgangstidene, og resultatet ble avskjed på grått papir for regjeringen og statsminister Andrius Kubilius.
Annonse
Partiene på venstresiden har lovet å øke minimumslønna og innføre en progressiv inntektsskatt. De vil også bedre forholdet til Russland som har ligget nede siden Litauen løsrev seg fra Sovjetunionen i 1990.
Den omstridte russisk-fødte forretningsmannen Uspakitsj blir en ledende figur i den nye koalisjonen, men det er lite trolig at han blir statsminister.
Trolig er det den tidligere finansministeren Algirdas Butkevicius, leder for sosialdemokratene, som blir ny statsminister.
Nye kutt
Annonse
En ny sentrum-venstreregjering kommer neppe utenom nye kutt, påpeker politiske analytikere. Hvis litauerne ikke fortsetter å holde økonomien i stramme tøyler, risikerer de å bli stengt ute fra de internasjonale lånemarkedene.
70 av nasjonalforsamlingens 141 medlemmer velges etter proporsjonalitetsprinsippet fra partilister. De andre 71 medlemmene velges i valgkretser, og med en andre runde 28. oktober om ingen sikrer seg tilstrekkelig flertall i første runde.
