Lindsay Hoyle blir ny leder av Underhuset

Valget av ny leder var eneste post på programmet da parlamentarikerne kom på jobb mandag. På formiddagen var den offisielle kandidatlisten klar, og der sto det sju navn. Lindsay Hoyle fra Labour var favoritten, men det tok fire langdryge runder å velge ham.

Det var hemmelig skriftlig valg, der minst én kandidat elimineres i hver runde. Det holdes så mange runder som det trengs for at noen skal få mer enn 50 prosent av stemmene. I den fjerde og siste runden fikk Hoyle 325 av 540 stemmer, det vil si 60 prosent. Dermed var seieren et faktum da klokken nærmet seg 20.30 i London.

– Ingen klapping, sa Hoyle og høstet latter i salen da han gikk opp for å takke for valget. Før Bercows tid ble det så godt som aldri klappet i Underhuset, og mange tradisjonalister mener det er en uting som ikke bør etablere seg som en vane.

Den siste gjenværende motkandidaten, Hoyles partifelle Chris Bryant, fikk 213 stemmer. To stemmer var ugyldige.

Ettersom Bercow gikk av sist uke, hadde Underhuset ingen leder ved møtestart mandag. I henhold til reglene var det Underhusets lengstsittende medlem, Ken Clarke, som ledet avstemningene. Konservative Clarke har sittet i Underhuset i 49 år og har hatt en rekke ministerposter, men nå er det over. Han stiller ikke til gjenvalg i desember.

Les også: Underhuset fikk ikke stemme over brexitavtalen på nytt

Vil la alle bli hørt

Den sittende nestlederen var den nest siste av kandidatene som fikk sine tilmålte fem minutter til å overbevise kollegene om at han var rette mann for jobben. Han trakk fram at det er viktig at representantene kan bruke Parlamentet til å stille regjeringen til ansvar. Han sa at han som nestleder har vært opptatt av at alle skal få muligheten til å bli hørt.

– Dette er ikke en klubb hvor bare de som har vært med i 35 år, teller. Den som kom inn døren i går er like viktig for sine velgere, og det bør ikke være noen hakkeorden. Det handler om likhet, sa Hoyle, som kommer fra Labour, men som nyter støtte fra begge sider i den tradisjonsrike salen.

Flere runder

Lederen velges ved skriftlig, hemmelig valg, en metode som brukes svært sjelden i Underhuset. Ettersom det i tillegg er ti år siden sist det ble valgt en leder for forsamlingen, var Clarke nøye med å forklare prosedyren. For å bli valgt må en kandidat altså få over 50 prosent av stemmene. Dersom ingen får det, ryker den svakeste kandidaten ut – og eventuelle andre kandidater som får mindre enn 5 prosents oppslutning.

Det siste skjedde med Meg Hillier og Edward Leigh i første omgang. I andre omgang var et ingen som fikk under 5 prosent, men Rosie Winterton fikk færrest stemmer og var ute. I tillegg valgt Harriet Harman å trekke seg, etter å ha fått færre stemmer i andre runde enn i første – til tross for at det var færre kandidater og flere representanter som stemte.

Eleanor Laing røk ut etter at hun fikk færrest stemmer i den tredje voteringsrunden. Hoyle fikk flest stemmer i samtlige runder.

Harman ble på forhånd regnet som den nest sterkeste kandidaten, men ble også oppfattet som en som ville følge Bercows linje. Selv om den nylig avgåtte lederen åpent opp Parlamentets virke og var en populær og fargerik personlighet, var det også mange som mente at han var altfor aktivistisk og ikke passet i det som tradisjonelt er en nøytral rolle. Bercow er konservativ og brexitmotstander, og flere av hans kreative regeltolkninger i brexitkampen har falt mange tungt for brystet.

Medlem siden 1997

Hoyle har representert valgkretsen Chorley siden 1997, samme år som daværende Labour-leder Tony Blair ble statsminister. Valgkretsen, som ligger mellom Liverpool og Manchester, har vekslet mellom De konservative og Labour flere ganger opp gjennom tidende. Hoyle er avhengig av å få fornyet tillit hos velgerne 12. desember dersom han skal bli sittende som leder i Underhuset. Gjør han ikke det, ender han med bare to dager i vervet. Tirsdag oppløses nemlig Parlamentet i forkant av valget.

Skulle han ikke bli gjenvalgt, kan han likevel ikke utropes til den underhuslederen som har sittet kortest. Den tvilsomme æren ser ifølge BBC Parliament ut til å gå til John Cheyne. Han ble valgt til leder i 1399, men nesten umiddelbart etterpå skal han ha blitt anklaget for kjetteri av erkebiskopen av Canterbury. Han valgte derfor å trekke seg, med dårlig helse som den offisielle forklaringen. 600 år senere er det ikke helt klart hvor mye erkebiskopen hadde med saken å gjøre eller hvor sterke beskyldningene mot Cheyne faktisk var.