Lillomarkas Robin Hood

Ole Høiland vokste opp i fattigdom i Agder. Som nittenåring ble han dømt til to års tukthus for sitt første tyveri. Etter under en måned rømte Ole. Frihetstrangen skulle farge de mange sangene og fortellingene om han. I 1823 sto han på nytt for retten. Til tross for at han var festet med fotbøyler naglet til veggen i Kristiansands rådhus, så klarte han å rømme igjen. Nå ble han dømt til kakstryking, det vil si at han ble pisket på bar rygg, fastbundet til en påle, og han fikk livstidsarbeid som slave på nærmeste festning, Akershus festning. På grunn av hans popularitet og evne til å unnslippe arrest, ble han satt under militær overvåking. Da han igjen nesten klarte å rømme fra militærvakta fant man fastbundet «paa hans hemmeligste Lem» en kniv med forskjellige instrumenter som sag og bor.

Tegnet nøkkel etter hukommelsen

Ole Høiland arbeidet i lenker sju år på Akershus festning til han i 1831 klarte å stjele en båt sammen med noen andre, og ro over til Nesodden. Noen måneder senere ble han tatt og ført tilbake til slaveriet av fangevokteren Ole Vidste. Da han rømte på nytt i 1834, gjemte han seg hos den samme mannen, som nå hadde sluttet i jobben. I hans lille stue ved Åsen gård nord for Torshov planla Ole innbruddet i Christiania-filialen av Norges Bank. Bygget var regnet som ugjennomtrengelig med en rekke dører. Men Ole fulgte med da bankbudet gikk med nøkkelen i handa, og tegnet ned nøkkelen med 14 hakk etter hukommelsen. På nøkkelhullet på hoveddøra gjorde han en avstøpning i bek, og slipte så sin egen nøkkel.