Leter etter terrorsvarene

KØBENHAVN (Dagsavisen): Dagen etter helgens terrorangrep vaier flaggene på halv stang. Blomsterhavet øker både utenfor den terrorrammede synagogen og kulturhuset Krudttønden.
Danskene hadde ventet på at et terrorangrep ville komme. Sikkerhetsmyndighetene har avverget en rekke angrep de siste årene, men en garanti mot terror er ikke mulig. Like fullt er spørsmålet mange stiller seg nå – hvordan kunne det skje.
Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål om hvem Omar Abdel Hamid el-Hussein, mannen politiet mener står bak begge helgens skyteangrep er, og hva som fikk ham til å gjøre det han gjorde.

Les også:

Et ventet angrep

El-Hussein er født i København av palestinske foreldre og el-Hussein skal ha vært veldig engasjert i Israel-Palestina-konflikten og palestinernes sak, ifølge kilder den danske avisen Politiken har snakket med. På et tidspunkt kom el-Hussein i kontakt med gjengmiljøet i København, han er blitt pågrepet for besittelse av hasj og våpen, for slåssing og andre lovbrudd.
22-åringen som antas å ha stått bak helgens to angrep i København, la ut en jihad-video på Facebook kort tid før det første attentatet. Videoen er ikke laget av 22-åringen selv, men er ifølge Ekstra Bladet hentet fra en YouTube-kanal som har publisert flere hyllester til Den islamske staten (IS).
For bare to uker siden ble el-Hussein løslatt fra fengselet der han sonet en dom for grov vold. En av teoriene er at han kan være inspirert av terrorangrepene i Paris i januar, men til forskjell fra gjerningspersonene i Paris er det ingenting som tyder på at el-Hussein nylig har besøkt land i Midtøsten.
En mulighet er at han kan ha blitt radikalisert i fengselet. Ifølge fengselsmyndighetene i Danmark viste el-Hussein ekstremistiske holdninger der. Dette er et problem danske myndigheter allerede frykter og er oppmerksomme på, sier terrorforsker Carsten Bagge Laustsen ved Universitetet i Aarhus.
– Fengselsradikalisering er et element i den danske regjeringens innsats mot ekstremisme. Generelt vet vi jo at å være i fengsel noen ganger fører til mer kriminell atferd enn det motsatte, sier han til Dagsavisen.
Den kjente svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp kaller fengslene en «rugekasse for radikalisering». Han mener Danmark spesielt har problemer med at gjengmedlemmer radikaliseres i fengselet.
– Såkalte crossovers går fra gjengmiljøene og inn i ekstremisme. Det finnes i andre land også, men ikke på samme måte, sier han, til Danmarks Radio.
Ranstorp skal nå lede en ekspertgruppe som skal hjelpe Københavns kommune med å bekjempe radikalisering.
Formann Kim Østerbye i Fængselsforbundet bekrefter at det foregår radikalisering i fengslene og at unge tar skrittet fra gjengmiljøene til ekstremisme mens de sitter i fengsel. – Det er noe vi helt sikkert opplever, sier han til avisen Jyllands-Posten.

– Hører ikke til

Terrorforsker Laustsen mener mange av de unge danskene som er blitt radikalisert har til felles at de har det vanskelig med å finne seg til rette i det danske samfunnet.
– De opplever at samfunnet ikke har bruk for dem og de føler ikke at de hører til. De sliter med å finne mening i tilværelsen. Den religiøse vekkelsen kan forstås som et identitetsprosjekt som gir svar på alle de vanskelige spørsmålene. Det er ikke noe de arver fra foreldregenerasjonen, men heller noe de finner i det unge miljøet, sier han.
Over 100 dansker har reist for å krige i Syria, det plasserer Danmark i toppen i Vest-Europa. Hvorfor det er så mange fra Danmark er det vanskelig å forklare, sier forsker Laustsen. Jyllands-Posten og trykkingen av de omstridte Muhammed-tegningene, dansk deltakelse i krigene i Afghanistan og mot IS i Irak og Syria, i tillegg til en feilet integreringspolitikk, er alle mulige forklaringer på at Danmark er et mål for islamistisk terror.
– Som terrorforsker jobber jeg med dette daglig, men det var først da jeg så alle flaggene på halv stang i dag at det emosjonelt gikk opp for meg hva som har skjedd, sier Laustsen.
Han tror ikke terrorangrepet vil forandre danskene. Allerede i helgen var det lite som tydet på at det hadde vært et terrorangrep i København, like etter gikk folk i gatene og på kafé, og levde livene sine som vanlig.
– Risikoen for å bli rammet av et terrorangrep er fortsatt mikroskopisk. Det tror jeg de fleste dansker ser. Jeg tror også de fleste vil mene at dette ikke var så dramatisk. De fleste vil nok umiddelbart tenke at de ikke er i terroristenes målgruppe og dermed være mindre bekymret, sier han.

Les også:

Iselin Stalheim Møller

Nyhetsredaktør i Dagsavisen