LEDER:UiS på vei ut av bleiene

Som tiåring er Universitetet i Stavanger fremdeles i bleiestadiet. Universiteter har en livssyklus det ti år er lite å regne med når Bologna-universitetet – Europas eldste – runder 926 år i år. Jubilanten på Ullandhaug kravler rundt, gjør seg kjent med verden, har små uhell, men blir stadig tryggere i bruken av sine funksjoner. Universitetsbabyen er fremdeles sjarmerende, selv om tiden er inne for å snakke høyt om krav. Når UiS vil ha mer penger, må samfunnet være mer enn en amme – det må også se utvikling.

En gruppe kommunale planleggere og universitetsansatte har koblet hjernene sammen og kommet opp med «Melding om studentbyen Stavanger». En relativt kort, men så konkret oversikt at ingen politiker kan slå ut med hendene og klage på manglende verktøy i studentbyens verktøykasse. Her er det alt fra rutetider for busser til behov for dagligvarebutikk på universitetsområdet beskrevet med status og forslag til tiltak.

To særtrekk popper opp av dokumentet Stavanger bystyre hadde til behandling mandag. Det ene er at Stavanger har en lav studentbefolkning til å være studentby, det andre er at mulighetene for å gjøre noe er der i stort monn. Studentene først: Bare 4,5 prosent av de 219.000 innbyggerne i Stavanger, Sandnes og Sola – som er UiS’ umiddelbare omland – er studenter. Vi er milevis bak Trondheim med 16,5 prosent av befolkningen, og vi er til og med bak det enda ferskere universitetsområdet Kristiansand, Lillesand og Grimstad (8 prosent). Studentene i Stavanger er heller ikke så synlige som i Bergen, Trondheim og Tromsø. Studentbymeldingen understreker grunnen: Stavanger har mange hjemmeboende studenter. Det er bra at mange utdanner seg ved et universitet nær dem, men fordelen ved import av studenter er bidragene til aktiviteter og miljø. Den legendariske «Uka» i Trondheim hadde ikke vært mulig uten innflyttede NTNU-studenters høye aktivitetsnivå.

Studentene er for få, de snakker i litt for stor grad stavangersk, men studentbymeldingen viser at ferskingen UiS har formidable vekstmuligheter. Tidligere generasjoners framsyn har gitt UiS stor plass i grenselandet mellom Stavanger og Sola. Universitetsområdet er på hele 1290 dekar, og per i dag er mindre enn en tredel tatt i bruk av UiS selv eller såkalte randsonevirksomheter som Oljedirektoratet, Ipark med flere. Mulighetene for å utvikle en campus som er unik i norsk sammenheng sammen med godt albuerom, er noen av nykomlingens fremste fortrinn. Det er heller ikke en dårlig salgsplakat at studiene gir jobb. Hele 94 % av studentene var i relevant arbeid innen seks måneder.

Målet om å doble opp til 18.000 studenter og 4000 ansatte innen 2040 bør være et realistisk mål, men samtidig et mål som krever at kommuner og næringsliv plukker opp verktøyene og legger til rette for UiS-vekst.