Kunngjør i dag – men Trump har doblet ledelsen

Saken er oppdatert 24. mai kl. 20.56.

Ron DeSantis stiller i kampen om å bli Republikanernes presidentkandidat i 2024. Florida-guvernøren sendte inn sine papirer til den amerikanske valgkommisjonen. Opprinnelig var det ventet at han skulle melde sitt kandidatur i en samtale med Twitter-sjef Elon Musk nærmere midnatt norsk tid.

Spekulasjonene har gått lenge om hvorvidt og når DeSantis vil kaste seg inn i kampen og utfordre Donald Trump. De siste månedene har spørsmålet først og fremst vært når.

Langt bak Trump

For øyeblikket regnes DeSantis som den kandidaten som har klart best sjanser til å danke ut Trump i det republikanske racet, og etter mellomvalget i november fikk han en boost på målingene. Han gjorde et brakvalg og ble gjenvalgt som Florida-guvernør, mer enn 20 prosentpoeng foran den demokratiske utfordreren. Samtidig fikk Trump et tilbakeslag ved at mange kandidater han hadde støttet, tapte. Dermed var det mange som lurte på om det lå an til at Trump kunne bli skubbet ut.

Men i det siste har Trump ligget enormt mye bedre an enn DeSantis på målinger blant republikanske velgere. På en oversikt over gjennomsnittsmålinger med republikanske kandidater på FiveThirtyEight, får Trump i mai 53,5 prosent, mens DeSantis bare får 20,8 prosent. Andre kandidater ligger langt under dette igjen.

Trump har bare økt ledelsen foran DeSantis de siste månedene - den er faktisk blitt doblet siden mars, ifølge oversikten fra FiveThirtyEight. I begynnelsen av mars var det bare 16 prosentpoeng som skilte de to - Trump hadde 46 prosent og DeSantis 29.7 prosent.

Rettssaken som er igangsatt mot Trump, har ikke svekket ham blant egne velgere – tvert imot. Tiltalen dreier seg om utbetalinger Trump skal ha gjort til pornoskuespilleren Stephanie Clifford, kjent under artistnavnet Stormy Daniels, for at hun ikke skulle fortelle om et forhold de hadde hatt. På målinger blant republikanske velgere etter tiltalen økte Trump ledelsen over andre potensielle republikanske kandidater.

Saken føyer seg inn i rekken av saker Trump er anklaget for. Sakene, både sivile og straffesaker, ruller videre på løpende bånd i løpet av dette året, som er året før neste presidentvalgkamp.

Kan han vinne?

De fleste kandidater som har hatt et så stort forsprang på dette tidspunktet har vunnet kandidaturet i sine partier, påpeker politisk reporter Harry Enten i en analyse for CNN.

Men det finnes unntak, påpeker han; blant annet lå Barack Obama dårlig an i starten da han lanserte sitt kandidatur blant demokratene, men vant som kjent kandidaturet i 2008.

– For å gå mot oddsene, må minst én av to ting skje for DeSantis. For det første må han sikre seg at flere i partiets etablissement ikke stiller seg bak Trump, mener Enten, og peker på at den tidligere presidenten har mer enn fire ganger så mange støtteerklæringer fra representanter fra Kongressen og fra guvernører enn han hadde i 2016.

– Det er trolig ingenting som kan stoppe Trump om han har partiet bak seg og klarer å dominere i pressedekningen slik han har vist at han kan, mener Enten.

– Den andre muligheten for DeSantis er å vinne enten i Iowa eller New Hampshire. Det er ikke nok til å vinne nominasjonen, men det er trolig nødvendig, mener han.

Dette er stater som kommer tidlig ut i primærvalget, når kandidatene skal velges. DeSantis gjør det bedre på målingene i disse statene enn på nasjonale målinger, selv om han ligger bak Trump også der.

Tetter seg til

Det republikanske racet tetter seg til - den republikanske senatoren Tim Scott kunngjorde for få dager siden at han stiller som kandidat. Scott representerer South Carolina i Senatet. Fra før av har Nikki Haley meldt seg på, og også fem andre og mer ukjente kandidater som ikke regnes som særlig aktuelle. Også eks-visepresident Mike Pence kan komme til å melde sitt kandidatur.

For Trump anses det som bra jo flere kandidater som melder seg. Årsaken er at republikanske velgere som ikke vil ha Trump, da sprer stemmene sine på flere kandidater, slik at det er vanskeligere for en av dem å få flere stemmer enn Trump. Særlig kan det bety at flere velgere heller velger en annen enn DeSantis, og derfor svekker den sterkeste utfordreren til Trump.

Ron DeSantis’ utfordring er å fremstille seg selv som et godt alternativ til Trump, men samtidig ikke være for direkte i sin kritikk av Trump, da han da risikerer å skremme vekk og provosere viktige velgergrupper. Han står på linje med Trump i mange politiske spørsmål, blant annet har han uttalt seg kritisk til å støtte Ukraina med penger og våpen i krigen. DeSantis ønsker å oppfattes som en som kan bli en president som står for mye av det samme som Trump, men som har mindre av skandaler og tøys knyttet til seg enn Trump har.

Blant Demokratene er det imidlertid mange som mener at det er best for dem om motstanderen blir Trump og ikke DeSantis, siden det såpass mange sentrumsvelgere som ikke vil stemme på Trump. Målinger viser at DeSantis gjør det bedre enn Trump mot Joe Biden.

Kulturkrig

Ron DeSantis har tatt flere politiske beslutninger i Florida som har vekket sterke reaksjoner. DeSantis har gjort kampen mot det han kaller woke-ideologi til en kjernekamp som guvernør i Florida. «Woke» har utviklet seg til å bli et nedsettende begrep i noen kretser, med betydningen «politisk korrekt». Det står sentralt i det som nærmest er blitt en kulturkrig mellom de politiske leirene i USA.

Han er i full gang med å ta del i en «kulturkrig» i USA, og er i en strid med den populære Disney World-fornøyelsesparken i Florida. Striden begynte for over ett år siden med DeSantis’ omstridte lov som av kritikere kalles «Don’t say gay», men som egentlig heter «Parental Rights in Education». Den forbyr offentlige skoler i Florida å undervise barn opp til tredje klasse i seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Aktivister demonstrerte, og forsøkte å sanke støtte i opinionen, inkludert hos næringslivet. En rekke ansatte i Disney var med på å protestere. Etter først å ha forholdt seg tause, kritiserte også ledelsen i Disney loven. Disney er Floridas største private arbeidsgiver, med rundt 80.000 ansatte, og er en mektig aktør i delstaten.

Under DeSantis har Florida også nylig blitt den siste i rekken av flere stater i USA som har forbudt eller strammet kraftig inn på retten til abort: DeSantis har signert et forbud mot abort etter seks uker. Det kan bli godt mottatt hos en del republikanske velgere, men kan skade ham dersom han skal ut i en presidentvalgkamp og er avhengig av å skaffe støtte i et langt bredere lag av velgermassen, mener enkelte.

Åsne Gullikstad

Journalist