Nyheter

Kritisk til å behandle Molbekktjernet med rotenon: – Det virker altfor drastisk

Aksjonsgruppa Vern Mosseskogen tar opp kampen mot å drepe all fisk i det populære mossetjernet.

Monica Skeide Glad, leder av Mosseskogen Vel, vil ikke at myndighetene behandler Molbekktjernet med rotenon.
Kenneth Stensrud Journalist
Publisert Sist oppdatert

Forrige uke skrev Dagsavisen Moss Dagblad om at Norsk institutt for naturforskning (NINA) anbefaler å behandle alle vann i Norge der det er påvist solabbor med rotenon, for å bli kvitt den fremmede arten. Ett av vannene er Molbekktjernet i Mosseskogen.

Det har fått Monica Skeide Glad, SV-politiker og leder av Mosseskogen Vel, til å reagere. Hun er svært skeptisk til å behandle tjernet med rotenon.

– Å drepe all fisk for å ta livet av denne arten virker altfor drastisk. Det er et enormt inngrep på økosystemet i tjernet, sier hun.

Bakgrunn: Anbefaler å bruke gift for å kvitte seg med uønsket fisk i Molbekktjernet (+)

Forslaget møter mye motstand

Velets aksjonsgruppe, Vern Mosseskogen, har nå engasjert seg i saken. Mandag la de ut et innlegg på Facebook, der de spurte sine støttespillere om hva de synes om saken. Reaksjonene har vært overveldende negative. Ingen uttrykker et ønske om å bruke rotenon i tjernet, som er et populært turmål blant mossinger.

Glad forteller at et slikt tiltak ville fått store konsekvenser.

– Det ville vært dramatisk. Det innebærer at alle fiskearter må settes ut på nytt. Det gir heller ingen garantier for at ingen slipper ut solabbor i Molbekktjernet igjen. Skal man da drepe all fisken på nytt hver gang, sier hun.

Dette er fiskearten som har blitt påvist i Molbekktjernet, senest i høst: rødgjellet solabbor eller Lepomis gibbosus.
Dette er fiskearten som har blitt påvist i Molbekktjernet, senest i høst: rødgjellet solabbor eller Lepomis gibbosus.

Dette er fiskearten som har blitt påvist i Molbekktjernet, senest i høst: rødgjellet solabbor

. Foto: Matt Tillett / Flickr

Vil ha mindre inngripende tiltak

Det er Miljødirektoratet som beslutter hvorvidt Molbekktjernet skal behandles med rotenon eller ei. De vil nå gjennomgå NINAs rapport, før de tar en avgjørelse. De vil også lytte til aktuelle høringsinstanser.

Glad sier Vern Mosseskogen planlegger å sende inn en uttalelse.

– Vi ønsker å følge opp saken og ta kontakt med fagfolk for å få litt grundigere info, før vi åpner en dialog med direktoratet, forteller hun.

Foreløpig har hun ikke noe alternativt forslag til hvordan man kan bli kvitt solabboren fra Molbekktjernet, men aksjonsgruppa ønsker seg mindre inngripende løsninger.

– Jeg tenker det er viktig at vi ser på alle muligheter for å løse situasjonen, før en velger å bruke rotenon, sier Glad.

Rødgjellet solabbor

  • Rødgjellet solabbor er en nordamerikansk fiskeart i lakseabborfamilien.
  • Den har en kroppsform som kan ligne på abbor. Både hanner og hunner er fargerike, med mange flekker i ulike farger. Ofte, men ikke alltid, har de er tydelig rød flekk på bakre del av gjellelokket.
  • Arten trives i dammer og vann med mye vegetasjon der de lever av muslinger, insekter og krepsdyr.
  • I Norge var første dokumenterte funn av rødgjellet solabbor i Einedammen i Asker. Det antas at fisken ble sluppet ut fra et akvarium en gang på 90-tallet. Slik utsetting er ulovlig.
  • Norsk institutt for naturforskning (NINA) har nylig registrert solabbor i 12 mindre vann på Østlandet. 10 av vannene er i Asker kommune, ett i Moss og ett på Nesodden.
  • Kilder: Store Norske Leksikon & NINA

Rotenon

  • Rotenon er et stoff som i visse tilfeller brukes for å utslette lakseparasitten Gyrodactylus salaris eller introduserte fiskearter i elver, vassdrag og innsjøer.
  • Stoffet utvinnes fra røttene av planteslekten Derris.
  • I 1950-, 1960- og 1970-årene ble rotenon mye brukt for å utrydde arter som abbor, gjedde og mort i vann man ønsket å utvikle som rene ørretvann. Slik bruk er ikke lenger aktuell.
  • Giften vil ikke bli absorbert gjennom tarmen til fugler og dyr som spiser fisk eller drikker rotenonholdig vann.
  • Rotenon brytes raskt ned i naturen. Hastigheten påvirkes av blant annet temperatur, oksygen, lysforhold og alkalinitet.
  • Kilder: Store Norske Leksikon & Wikipedia
Kenneth Stensrud
Kenneth Stensrud
Journalist
nyheter miljødirektoratet
Powered by Labrador CMS