Kritiserer DNB

– Det at det har vært rettssaker hvor banken er blitt dømt til å betale tilbake penger til kundene, viser at banken ikke omtalte risikoen kundene utsatte seg for, på en korrekt måte, skriver statsminister Algirdas Butkevicius i en epost til Dagsavisen.

Han påpeker også at i etterkant av disse dommene har de litauiske myndighetene som regulerer bankmarkedet, blitt anmodet om å følge mer nøye med på salget av finansielle produkter.

Dagsavisen har i flere artikler omtalt de store økonomiske tapene flere hundre litauere endte opp med, etter å ha kjøpt spareprodukter av DNBs avdeling i Litauen. Forbrukerrådet har sammenlignet dette med hva småspareren Ivar Petter Røeggen og mange andre med ham opplevde, etter å ha kjøpt såkalt garanterte spareprodukter av DNB her til lands. Saken kulminerte med en høyesterettsdom i 2013, hvor DNB ble dømt til å betale tilbake Røeggen 230.000 kroner.

Les også: Kjempet for frihet – slått av DNB

– Trenger nye regler

I Litauen organiserte mange av dem som tapte penger på DNBs spareprodukter der, seg i det som oversatt til norsk blir «Foreningen for rettferdig bankvirksomhet». Den ledes av Kestutis Kupsys.

– Det ser ut til at regjeringen i Litauen omsider har erkjent at banksektoren trenger tydeligere og mer effektive regler for hvordan den skal oppføre seg, sier han om statsministerens uttalelse til Dagsavisen.

Kupsys tror mangelen på et slikt regelverk var medvirkende til at DNB Litauen i det hele tatt fikk mulighet til å selge produktene han omtaler som «råtne».

– Det at slike produkter i det hele tatt ble laget og solgt til allmennheten er sjokkerende og skammelig, mener Kupsys.

Fortsatt er det pågående rettssaker i det litauiske rettssystemet, og flere er varslet, i etterkant av de store økonomiske tapene mange DNB-kunder erfarte i Litauen. Statsminister Butkevicius opplyser til Dagsavisen at han har ingen grunn til å tvile på rettsvesenets objektivitet når det gjelder utfallet av disse sakene.

– Regjeringen blander seg ikke inn i domstolenes arbeid, påpeker han også.

Følg Dagsavisen påFacebook ogTwitter!

– Grådige aksjeeiere

Kupsys, på sin side, er opptatt av hva som må gjøres for å unngå lignende saker i tiden framover.

– Det fundamentale spørsmålet er hva som må bli gjort nå og i framtiden for å etablere en gjennomsiktig, effektiv og etisk banknæring, til fordel for hele samfunnet og ikke grådige aksjeeiere og ledere, sier han.

DNB har overfor Dagsavisen flere ganger tidligere avvist all kritikk og pekt på at majoriteten av sakene har funnet sin løsning gjennom dialog med kundene eller ved en endelig beslutning i rettsapparatet.

Les også: Bankkunde ber DNB om nåde

Tor Sandberg

Journalist i Dagsavisen