Kriser i kø for Afghanistan: Nesten hele landets befolkning risikerer fattigdom

Den politiske og økonomiske krisa i Afghanistan er så alvorlig at hele 97 prosent av befolkningen risikerer å havne under fattigdomsgrensa innen midten av 2022, advarer FNs utviklingsfond (UNDP) i en fersk rapport.

En kombinasjon av ulike faktorer spiller inn bak det fryktede hoppet fra dagens fattigdomsnivå, som er på 72 prosent av befolkningen. Vedvarende tørke, koronapandemien, og usikkerhet og omveltninger etter at Taliban igjen tok makta, trekkes alle fram i FN-rapporten. Også andre hjelpeorganisasjoner har slått alarm om denne «trippelkrisa» som Afghanistan står overfor.

De nye advarslene kommer i kjølvannet av at Taliban i midten av august igjen tok makta i Afghanistan. Fra de første dagenes kaotiske scener og evakueringer fra den internasjonale flyplassen i Kabul, har mange afghanere fått føle endringene på kroppen.

Lange køer til bankene, stigende priser på basisvarer og matvarer og flere nye regler påvirker hverdagen.

Grenser for uttak

En måned etter at Taliban tok over makta er det blant annet en dramatisk mangel på penger. Afghanere har begrenset tilgang på kontanter for å kjøpe mat, og mye av den importeres utenfra.

Afghanske importører har nå ikke råd til å betale for varer, og handelen har falt betydelig, sier en kilde til BBC. Talibans tollsjef ved havna i byen Hairatan sier opprørsgruppa jobber med å kutte tollsatser for å få i gang handelen igjen. De ønsker å få rike handelsmenn tilbake til landet.

– Det vil skape jobber til folk, og forretningsmennene vil få sin belønning i livet etter døden, sier han til kanalen.

En hovedutfordring for Afghanistans økonomi er at den er svært avhengig av internasjonal bistand. De siste 20 årene har 80 prosent av landets budsjett blitt dekket av internasjonale midler, skriver The Guardian.

Rundt halvparten av landets BNP har vært økonomisk bistand fra utlandet. Mye av pengestrømmen ble stanset da Taliban igjen tok makta, og afghanske valutareserver er sperret i New York. Samtidig har Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU stanset finansieringen av prosjekter i Afghanistan.

IMF kunngjorde få dager etter Talibans maktovertakelse at de ville holde tilbake 450 millioner dollar, over 3,8 milliarder kroner. Også Verdensbanken sa den stanset sin hjelp til landet, og uttrykte samtidig stor bekymring for situasjonen for afghanske kvinner under det nye regimet.

Banksystemet er under press, og utenfor de minibankene som fremdeles er åpne, er det lange køer som strekker seg rundt kvartaler. Mange må vente i timevis, eller i noen tilfeller flere dager, på å få tak i sparepengene sine før det blir tomt for kontanter. Taliban har satt en grense på hvor mye penger afghanere får lov til å ta ut hver uke. Summen tilsvarer rundt 1700 kroner, skriver NTB.

– Vi får ikke engang tak i penger for å spise oss mette. Folk aner ikke hvor de skal finne sitt neste måltid. Alle bekymrer seg for fremtiden, sier en butikkeier som selger kjøkkenutstyr i Kabul.

Tørke og matmangel

Mange grunnleggende tjenester har mer eller mindre stanset opp etter at Taliban tok over kontrollen, skriver Norges Røde Kors i en pressemelding denne uka. Samtidig nærmer vinteren seg.

– Vi ser at hele bredden i grunnleggende tjenester berøres: helsetjenester, elektrisitet, matforsyninger, vannforsyninger og sanitære forhold. I tillegg er mange internt fordrevne, enten på grunn av konflikten eller på grunn av naturkatastrofer. Til sammen blir dette en svært alvorlig situasjon. Det haster med å hjelpe, sier generalsekretær Bernt Apeland.

Tidligere i år anslo FN at minst 12 millioner av Afghanistans 38 millioner innbyggere sto overfor ei matkrise. Langvarig tørke har skapt trøbbel, og landet er avhengig av snøsmelting fra fjellene for vann i elvene og for å vanne jorder om sommeren. Forrige vinter snødde det imidlertid lite. Den siste tida har prisene på flere matvarer skutt i været, og tørken truer den kommende innhøstingen i landbruket.

Helsa til store deler av landets befolkning er en annen stor bekymring, sier FNs utviklingsfond (UNDP). Utfordringene har bare blitt forsterket under koronapandemien, og det merkes best blant landets fattigste, både på landet og i byene. Afghanistans mest sårbare står overfor et valg mellom å enten finne en måte å overleve på der de bor, eller bli en del av det allerede store tallet som er internt fordrevet, advarer UNDP-rapporten.

Denne uka ble det holdt en internasjonal giverkonferanse for Afghanistan. Der kom det inn løfter om bistand for 1,2 milliard dollar, tilsvarende rundt 10,3 milliarder kroner, ifølge nyhetsbyrået AP. Det er mer enn de minst 600 millionene dollar som FN hadde beregnet at trengs ut året for å beskytte afghanere fra den overhengende humanitære krisa.

Land og internasjonale aktører har den siste måneden diskutert hvordan de skal forholde seg til et Afghanistan styrt av Taliban. Tysklands utenriksminister Heiko Maas sa mandag at verden har en «moralsk forpliktelse» til å hjelpe afghanere. Samtidig sa han at Talibans respekt for menneskerettigheter, særlig kvinner og jenters, vil være med på å avgjøre hvordan Tyskland og partnere framover vil forholde seg til den nye afghanske regjeringen.

Skole og utdanning

Det er ikke bare på den økonomiske fronten afghanere har opplevd store endringer i løpet av den siste måneden. Taliban har kommet med flere nye løfter om at de ikke vil regjere på samme måte som sist, fra 1996 til 2001. Da sto de for et brutalt styre, der blant annet kvinners rettigheter ble kraftig innskrenket. TV og musikk var forbudt, de som var anklaget for utroskap ble steinet og tyver fikk hender amputert.

Nå har Taliban blant annet lovet at kvinners rettigheter vil bli respektert og at jenter skal få gå på skole. Denne uka sa Talibans ferske utdanningsminister at kvinner kan få lytte til mannlige forelesere, så lenge foreleseren plasseres bak et forheng. Han bekreftet også at det framover blir kjønnsdelt undervisning også på universitetene. Kvinner har også fått beskjed om at de må dekke seg til.

Jusstudent Farzana i storbyen Mazar-e Sharif sier til BBC at hun er redd hver gang hun går ut av huset sitt og ser Taliban. Hun går på et privat universitet som holder åpent, mens de myndighetsstyrte ennå holder stengt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander er reportasjesjef og journalist i Dagsavisen. Hun har jobbet i avisa siden 2019. Ines ble først ansatt som utenriksjournalist. Hun har tidligere jobbet i NRK, NTB og VG.