Krisepakke finansieres med oljepenger

Fredag la regjeringen fram en krisepakke med ramme på 14,4 milliarder kroner for å takle flyktningkrisen fra Ukraina. Tidligere har myndighetene lagt fram en krisepakke mot høye strømpriser, med en ramme på om lag 20 milliarder kroner.

Begge disse etterfølger en koronakrisepakke med en ramme opp mot 25 milliarder kroner.

– Hva betyr dette for oljepengebruken, og igjen presset på priser og lønninger?

– Oljepengebruken vil nok gå opp med dette forslaget her. Men så er styrken vår at vi har denne typen reserver som vi kan bruke i ekstraordinære situasjoner, som vi er i nå. Da er det rett å styrke Forsvaret og den sivile beredskapen, sier Vedum.

– Vi tar ansvar

På pressekonferansen får statsminister Jonas Gahr Støre spørsmål fra NTB om dette vil øke risikoen for en overoppheting av økonomien.

– Vi skal ta ansvar for finanspolitikken og budsjettenes bidrag til å holde trygg økonomisk styring, svarer Støre.

Statsministeren påpeker at hvor andre land i Europa må ta opp lån for å finansiere konsekvensene av flyktningkrisen, er Norge mye bedre skodd.

Saken fortsetter under videoen

– Ikke raust

Samtidig mener han ikke dette er for stor pengebruk.

– Dette er ikke et raust opplegg. Dette er et opplegg sikret på å kunne møte utfordringene på en sikker og nøktern måte. Så skal vi legge fram et statsbudsjett, som er godt tilpasset den situasjonen norsk økonomi er i, sier Støre

Statsministeren viser til at norsk økonomi klarer seg bra nå, men at den er nær det som kan bli overoppheting.

– Så spørs det hvordan det utvikler seg utover våren. Det får vi følge nøye med på fram til vi skal avslutte budsjettarbeidet i august.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Se pressekonferansen her: