Nyheter
Krever 1 prosents bistand på bordet
– Norge tjener mer penger enn noen sinne på grunn av krig i Europa. Land i sør rammes enda hardere på grunn av den samme krigen, sukker Kirkens Nødhjelp.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
De krever at regjeringen leverer på målet om 1 prosent til bistand i statsbudsjettet.
– Jeg tar det nesten for gitt at regjeringen, etter å ha blitt grundig satt på plass av Stortinget i flere runder, kommer med et forslag til statsbudsjett som er innenfor 1-prosentmålet.
Det sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten, til Dagsavisen.
Fredag formiddag legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Da regjeringen la fram budsjettet i fjor nådde de ikke målet om å bruke 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) på bistand, slik de har forpliktet seg til i Hurdalsplattformen.
Høybråten er klokkeklar på at han forventer at regjeringen leverer på 1 prosents-målet i år.
– Det kan ikke være slik at Stortinget må trå til og sikre det i hver eneste runde, når regjeringen selv har den forpliktelsen i sin egen regjeringsplattform, sier han.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
1 prosents-målet
Den samme forventningen har Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.
– Jeg og Redd Barna har en klar forventning om at regjeringen leverer et bistandsbudsjett som tilsvarer 1 prosent av BNI. Det går godt i norsk økonomi, og vi vet at Norge vil tjene mye på salg av olje og gass i 2024. For det andre er de globale krisene fortsatt veldig store. Å unngå å kutte i de norske ambisjonene for bistand og 1-prosentmålet er veldig viktig, sier hun.
Les mer om statsbudsjettet her
Også hun trekker fram at det er regjeringens ansvar å legge 1 prosent bistand på bordet, og ikke noe som bør vente på budsjettforhandlinger i Stortinget.
– Vi er veldig opptatt av at regjeringen selv tar ansvar for 1-prosentmålet, og at det ikke blir som i fjor hvor det ble opp til budsjettpartner SV å kjempe for prosenten. Regjeringen kan ikke legge opp til at SV redder bistandsbudsjettet, men innfrir sine egne ambisjoner som er nedfelt i Hurdalsplattformen, sier Lange.

I fjor foreslo regjeringen å bruke 0,75 prosent på bistand. Etter budsjettforhandlingene med SV ble dette justert opp, men det var først da den tverrpolitiske Nansen-pakka ble vedtatt i Stortinget i februar året etter at regjeringen klokket inn målet om 1 prosent i bistand.
Da budsjettet i fjor ble lagt fram argumenterte regjeringen med at selv om de ikke nådde 1 prosent var likevel bistanden større enn året før i kroner og øre. Den argumentasjonen kjøper ikke Høybråten.
– Det er et veldig viktig mål på Norges ambisjoner som en humanitær aktør. Og det er tverrpolitisk enighet om målet. Norge har en ledertrøye på dette området internasjonalt, og vi har sett hvor negativt det ble oppfattet da Norge prøvde seg på å kutte i bistanden i en situasjon der Norge tjener mer penger enn noensinne på grunn av krig i Europa. Land i sør rammes enda hardere på grunn av den samme krigen, sier han.
Inflasjon og dyrtid
Et annet argument regjeringen brukte for å ikke oppfylle bistandsmålet i fjorårets forslag til statsbudsjett, var at de måtte lage et stramt budsjett for å unngå at prisene og renta fortsatte å stige.
Men da Nansen-pakka ble lansert vinteren etter argumenterte den samme regjeringen med at bistandsmidler, altså penger som skal brukes utenfor Norge, ikke ville påvirke inflasjonen i Norge i nevneverdig grad.
Dermed bør den ballen ligge død, mener organisasjonene.
– Vi hadde en stor diskusjon om den inflasjonsdrivende effekten av bistand i fjor. Det ble slått fast at bistand påvirker ikke inflasjonen, så det kan man se utenom. Det går godt med norsk økonomi. Norge har råd til, og etter min mening et ansvar, for å bidra når de globale humanitære behovene er så enorme. Dette har Norge fint råd til, sier Lange.
Et annet poeng de begge to peker på: Regjeringen regner penger som blir brukt på å huse ukrainske og andre flyktninger i Norge som en del av bistandsbudsjettet. Både Lange og Høybråten ønsker seg 1 prosents bistand som skal brukes utenfor Norge, ikke i Norge.
– Skiftende regjeringer har betalt flyktningregningen fra bistandsbudsjettet. Det er formelt sett legitimt å gjøre, men man må spørre seg hvor moralsk legitimt det er å si at de fattigste i verden må få mindre fordi vi må betale husleie for flyktningmottak og støtte flyktninger i Norge. Det er vi veldig kritiske til, sier Høybråten.
Han sier også at Kirkens Nødhjelp kommer til å følge nøye med på at den tverrpolitiske Nansen-pakka blir fulgt opp. Den forplikter nemlig ikke bare til at Norge skal støtte Ukraina, men også land i sør som rammes ekstra hardt av ringvirkningene av krigen.