Koronaen har fortsatt et kvelertak på verdenshandelen

Dyrere råvarer, høyere transportkostnader, forsinkede vareleveranser, forvarsler om kraftig prisstigning på både mat og mye annet. Det er noen av symptomene på at ting ikke er som de skal være.

– Trolig er klart mesteparten av det vi nå observerer, koronarelatert, på den ene eller andre måten, sier Øystein Dørum, direktør samfunnsøkonomi i NHO.

Også Jarle Hammerstad, leder handelspolitikk i Virke, peker på koronapandemien som kilden til mange av problemene verden nå strir med.

I tillegg har både barkebiller og været bidratt til å forsterke problemene, ifølge de to ekspertene.

35 prosent høyere

La oss starte med råvarene, som altså har blitt langt dyrere på kort tid.

– Råvareindeksen S & GSCI, som følger prisene på 24 råvarer, er i dag samlet sett om lag 35 prosent høyere enn 1. januar i fjor, forteller Dørum.

– Særlig industrimetaller har økt mye i pris det siste halvannet året. Metallindeksen i S & GSCI er 56 prosent høyere nå enn 1. januar i fjor, drevet av blant annet aluminiums- og kobberprisene. De siste månedene har økende kull- og gasspriser bidratt til sterkt økte energipriser.

– Hvorfor har mange råvarer blitt så mye dyrere?

– Smitteutbrudd og smitteverntiltak har begrenset produksjonen og forsyningen av råvarer. I tillegg er det mer sektorspesifikke årsaker, som at barkebiller har redusert tømmerproduksjonen i Canada, og at frost har redusert kaffebønneavlingene i Brasil. Samtidig har det vært høy råvareetterspørsel som følge av at konsumet er vridd fra tjenester til varer, svarer Dørum.

Dyrere matvarer

Hammerstad konstaterer at det har bygd seg opp en råvaremangel.

– Det skyldes til dels økt vekst nå som pandemien ebber ut, dels at produksjonen over tid ikke klarer å holde tritt med etterspørselen i verden, sier han.

– Viktige råvarer som aluminium har blitt mangelvare, og prisene har skutt i taket. Det påvirker produksjonen av mange varer, både ved forsinkelser og prisøkning. Tilbudet klarer heller ikke å møte etterspørselen av råvarer som brukes i landbruksproduksjonen, og vi står overfor en høst og vinter med økning i matvareprisene internasjonalt.

– På toppen av alt har vi i Europa en ubalanse i energimarkedet. Mangel på nedbør i sommer og vind i høst, kombinert med det grønne skiftet, gir økte energipriser.

– Må vi regne med høyere priser på mange ulike varer?

– Prissettingen til bedriftene avhenger av flere faktorer, som kostnader, marginkrav, konkurransesituasjonen og forbrukernes prissensitivitet. Det er dermed ikke helt enkelt å si hva utslaget på prisene blir, svarer Dørum.

En viss indikasjon på hva som er i vente, har NHO likevel.

– I tredje kvartal svarte 23 prosent av medlemmene våre at salgsprisene deres vil øke neste år.

Mest fra Kina

– Hvorfor har det blitt dyrere å transportere råvarer og ferdige produkter?

– En forklaring er at høy etterspørsel etter blant annet beskyttelsesutstyr, elektronikk og møbler, har medført høy produksjon i land som Kina, Vietnam og Sør-Korea. Fraktkapasiteten kan ikke justeres på kort sikt, og da vil et større varevolum resultere i høyere fraktrater, svarer Dørum.

– I tillegg har det vært forstyrrelser i transport- og logistikk-kjedene, noe som har medført at mange konteinere har hopet seg opp på steder de «ikke skal være». Og ventetid koster, på flere vis.

– Kommer varene vi nordmenn kjøper i hovedsak fra Asia?

– Mye av ferdigvareimporten kommer fra Asia, og særlig Kina, bekrefter Dørum.

– I 2020 ble det importert varer for 92 milliarder kroner fra Kina, som var det landet Norge importerte mest varer fra. Imidlertid er det betydelig import fra europeiske land også, for eksempel i form av biler. I 2020 ble det importert kjøretøyer for nær 27 milliarder fra Tyskland.

Stengte fabrikker

– Hvorfor er mange ulike varer som skal til Norge, forsinket?

– Høy etterspørsel etter varer har ført til flaskehalser i produksjonen, svarer Dørum.

– I tillegg har smitteutbrudd i flere asiatiske land de siste månedene, medført stengte fabrikker hos flere produsenter. Mange vareleveranser er dessuten forsinket som følge av forsinkelser i leverandør- og logistikk-kjedene.

– Logistikk-kjedene er også presset som følge av at transportselskapene opplever mangel på for eksempel lastebilsjåfører til å ta imot og frakte varene.

Også Hammerstad peker på koronaen for å forklare hvorfor varer er forsinket.

– Krisen i den internasjonale varetransporten skyldes nedstengninger og restriksjoner på fabrikker og i havner, særlig i Kina og andre deler av Øst-Asia. Vietnam har vært særlig rammet av økning i koronasmitten denne sommeren og høsten.

Julegaver i fare

– Hva slags varer må vi vente på?

– Varer som rammes er særlig datachips og elektronikk, bildeler og sykkeldeler, sportsutstyr, møbler og interiør. Her har forsinkelsene bygget seg opp over tid, svarer Hammerstad.

– Nedstengninger på en fabrikk som for eksempel produserer bildeler, fører til at produksjon på en annen fabrikk et annet sted i verden, stopper opp. En bil kan bestå av deler produsert på 5–10 forskjellige steder i verden. Dette har bygget seg opp gjennom pandemien til en «perfekt storm» denne høsten.

– Selv om norske handelsbedrifter har bestilt varer til julehandelen god tid i forkant, klarer vi likevel ikke å unngå at det kan oppstå forsinkelser på en del varer. Er man ute etter spesielle varer til jul, kan det lønne seg å sjekke beholdningen, om varer er inne på lager og om det kan være lang ventetid når varene bestilles, anbefaler Hammerstad.

– Det store spørsmålet

– Hvor lenge må vi leve med denne «unntakstilstanden»?

– Det er det store spørsmålet, svarer Dørum.

– Gitt presset som nå er i flere markeder og hva bedriftene selv melder om, vil det være utfordringer i leverandør- og logistikk-kjedene en stund framover.

– Gjenåpning av landene vil bidra til å vri mer av konsumet tilbake mot tjenester, slik at vareetterspørselen ikke vil vokse i samme tempo som den har gjort det siste året.

– I tillegg vil stadig flere vaksinerte bidra til at koronasmitte i mindre grad vil påvirke produksjonen framover.

– De høye fraktprisene har bidratt til at ordrene på konteinere og konteinerskip har økt. Det vil på sikt øke tilbudet av frakttjenester- og fraktmuligheter, og bidra til at fraktprisene etter hvert vil avta.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tor Sandberg

Journalist i Dagsavisen