Kongen om Maud Angelicas tale: – Jeg hadde ikke greid det

Kongen snakker om Ari Behns selvmord i en ny bok skrevet av tidligere Aftenposten og Dagbladet-redaktør Harald Stanghelle. Talen Maud Angelica holdt i bisettelsen, rørte mange.

– Det var sterkt å høre den. Jeg hadde ikke hørt den på forhånd, men visste hun skulle gjøre det. Hun hadde holdt talen for en liten krets ved båren da den sto på Ullevål sykehus. Der var ikke jeg. Det var en sterk tale. Jeg var stolt over henne. «At hun greier det», tenkte jeg. Det hadde ikke jeg greid, sier kong Harald.

Han mistet selv sin mor da han var 17, mens Maud Angelica var 16 da faren døde.

– Det er derfor jeg sier at jeg ikke kunne greid å holde den talen, sier han.

– Vi har kommet mye nærmere hverandre

Prinsesse Märtha Louises eksmann tok sitt eget liv hjemme i Lommedalen 1. juledag i fjor. Han skulle besøkt familien på Kongsseteren samme dag.

– Vi var sammen da det skjedde. Det var et sjokk. Vi ble så overrasket, selv om vi visste at han hadde problemer. Det er smertefullt, og det tar lang tid å komme over. Det at vi var samlet da vi fikk vite om dødsfallet, gjorde at vi som besteforeldre fikk anledning til å komme nærmere barnebarna. Vi har kommet mye nærmere hverandre, sier kongen i boken.

Familien var tidlig åpen om at Behn hadde tatt livet sitt, og selvmordet preget også kongens nyttårstale.

I sin tale i bisettelsen oppfordret Maud Angelica folk som sliter psykisk, til å be om hjelp og ikke skamme seg.

Koronakrisen

Det nest siste kapittelet i boka «Kongen forteller», ført i pennen av Harald Stanghelle, er viet kong Haralds opplevelse av koronakrisen.

– Vi var altså ikke mentalt forberedt. Det tok en stund før alvoret sank inn, sier kong Harald.

Da han holdt sin tale til folket søndag 15. mars, var kong Harald den første av Europas monarker som tok opp krisesituasjonen verden sto i.

Kristentro

– Det var for å bidra til å holde nasjonen sammen. For å understreke hvor alvorlig situasjonen var.

I talen gjorde han noe han sjelden gjør – han nevnte sin kristentro.

– Ja, det er sjelden jeg sier noe om mine bønner. Men i den situasjonen vi sto overfor midt i mars, fant jeg det riktig. Vi måtte være forberedt på at det ville bli mange dødsfall. Mange flere enn det heldigvis ble her hjemme i Norge, slik det nå ser ut. Men i mars visste vi ikke hvor mange som ville dø. Derfor var det også for å understreke alvoret at jeg sa at ‘mine tanker og bønner er hos dere alle nå’, sier kongen.

Savnet klemmer

Han påpeker at kongefamilien er som andre familier:

– Vi merket savnet etter å klemme dem vi er glade i. Vi fikk jo heller ikke lov til det. Selv har jeg vært så isolert at jeg ikke har vært redd for å bli smittet, sier kongen, men legger til at han er fullt klar over at han absolutt er i risikogruppen.

Kongen sier også han er imponert over folket sitt.

– Veldig imponert. Norge og nordmenn har tatt det bra. Jeg må si det. For det er ikke småtterier dette som vi har vært utsatt for. Vi har vel lært at i slike kriser er det lurt å stå sammen.

22. juli-angrepet

Kongefamilien var som alle andre svært usikre på hva som hadde skjedd etter at den første meldingen om en eksplosjon i regjeringskvartalet kom 22. juli 2011.

– Det var ikke åpenbart for meg at det som hadde skjedd, var terror. Jeg trodde det kanskje kunne være en gasseksplosjon, sier kong Harald i den ferske boka «Kongen forteller», skrevet av Harald Stanghelle.

Også dronning Sonja og kronprins Haakon forteller her om hvordan de opplevde det da regjeringskvartalet og deretter AUFs sommerleir på Utøya ble angrepet.

Kongeparet var på ferie på Mågerø, men var på besøk på andre siden av fjorden, på Märtha Louises feriested Bloksberg, da de første nyhetsmeldingene kom. Kongeparet ble raskt evakuert tilbake til Mågerø.

– Der hadde vi bedre forbindelse om det ble bruk for oss. Ingen visste at vi var på Hankø, sier kongen.

Preget av usikkerhet

– Vi skjønte ikke omfanget, men vi skjønte at vi måtte hjem. Der hvor vi hørte til. Jeg husker ikke engang hva slags vær det var. Usikkerheten preget oss, sier dronning Sonja.

Kongen fikk ikke løpende orientering, i stedet fulgte kongeparet nyhetene på direktesendt fjernsyn. Hoffsjefen hadde kontakt med Statsministerens kontor, og politieskorten fikk noe informasjon via sine politikolleger. Etter hvert kom også nyheten om skytingen på Utøya, der 69 mennesker ble drept.

Kongen i tvil

Kongen forteller at han var i tvil om han skulle komme med en uttalelse samme kveld, og fryktet at det ville bidra til å hausse opp situasjonen. Samtidig var det viktig å hindre rykter om at noe skulle ha skjedd med kongen. Opptaket av en kort uttalelse ble gjort i kjelleren på Mågerø, for ikke å avsløre hvor kongeparet befant seg.

– Vi ville samle «troppene». Og med troppene mener jeg det norske folk, sier kongen.

I boken går det fram at det var kronprinsen som tok initiativ til at han og kongeparet burde dra til Sundvollen, der de overlevende og pårørende var samlet. Kongen var i tvil om de var velkomne der, men statsminister Jens Stoltenberg (Ap) var tydelig på at de var ønsket.

– Jeg har aldri følt meg så maktesløs, sier kongen om møtet med de pårørende.