«Kongebesøk og pressefrihet»

Når dette leses

er jeg på vingene mot Midtøsten igjen for over 60. gang på ti år. Som vanlig reiser jeg i ytrings- og pressefrihetens tjeneste på vegne av Institutt for Journalistikk i Fredrikstad og utenriksdepartementet. Men denne gangen blir det en helt spesiell tur. Det norske kongeparet skal for aller første gang i historien på offisielt statsbesøk til et arabisk muslimsk land i det krigsherjede og vakre Midtøsten. Kong Harald og dronning Sonja har valgt seg Jordan–Midtøstens fredeligste land. Økt samarbeid, demokrati og ytringsfrihet står på dagsorden! Det er så jeg må klype meg i armen ...

Studenter og journalister fra IJs samarbeidspartner nummer én i Midtøsten, Jordan Media Institute i Amman, er invitert til å dekke det norske kongebesøket på en helt fri og uavhengig måte. Reporterne får være med på jordansk/norske arrangementer, tilstelninger, diskusjoner og seminarer og får fri tilgang til dem de ønsker å intervjue. Dette høres jo ut som selvfølgeligheter for oss, men det er langt fra tilfellet i den arabiske verden. Dette er i seg selv et lite, men viktig symbolsk framskritt.

Jordan Media Institute, som Jordans unge, moderne prinsesse Rym styr bak, har også tidligere hatt storfint besøk fra Norge. For to år siden ble tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland imponert over studentenes detaljkunnskaper om styringsforhold og medbestemmelse i Fredrikstad og Norge. Vår nåværende statsminister Erna Solberg, som var på visitt i fjor, sa hun var overrasket over åpenheten, bredden og virksomheten ved instituttet.

Fler enn hundre av våre jordanske og palestinske journalistkolleger har de siste årene vært på besøk nettopp i Fredrikstad for å studere norsk lokaldemokrati og lokalpressens viktige rolle. Våre lokale medier Fredriksstad Blad, Demokraten og NRK i Gamlebyen mener mye selv, og bidrar til åpen meningsutveksling om politikk, politikere og beslutninger. Folk deltar i debatten, og sivilsamfunnet er åpent og aktivt med. Slikt finnes så å si overhodet ikke i ett eneste lokalsamfunn i Midtøsten. De vet omtrent ikke hva lokalt demokratisk styre og lokalaviser er. Arenaen har de senere årene blitt fullstendig overtatt av ikke- redaktørstyrte sosiale medier, og mer eller mindre sanne, usaklige løse rykter svirrer.

De fleste arabiske journalister og redaktører jeg kjenner, beundrer styresettet i Norge, eller den skandinaviske velferdsmodellen som de kaller det. Men når jeg spør hva de selv kan bidra med i journalistikken i deres egne samfunn og medier for å oppnå et slikt mål, ser de fleste bare ganske fjernt på meg. De vet ikke. Derfor er studieturene til Fredrikstad og Norge så viktige. Her får de syn for segn. Her lærer de hvor viktig den nasjonale og lokale journalistikken kan være for å bidra til å endre samfunnsutviklingen i ønsket retning til beste for folk flest.

Det norske kongeparets reise med stort minister- og rådgiverfølge går altså til det fredelige hasjimittiske kongedømmet Jordan. Klemt inne mellom konfliktfylte og krigsherjede Palestina, Israel, Egypt, Saudi-Arabia, Irak, Syria og Libanon har kongeparets verter kong Abdullah 2. og dronning Rania og deres regjering greid å holde Jordan utenfor regulære krigshandlinger og alvorlige opptøyer i en årrekke. Noen få terrorhandlinger har funnet sted, men stort sett har Jordan unngått de mørkeste tunnelene. Landet preges av store klasseforskjeller, ulikhet mellom by og land, få og svake fagforeninger, sårbar industri- og jordbruksproduksjon og en total mangel på de tradisjonelle råstoffene olje og gass. Akkurat der er flere av nabolandene mye, mye bedre stilt.

Jordan huser også over to millioner flyktninger. Dette er i hovedsak krigsflyktninger fra Syria og Irak som belaster landets fra før slitne helsevesen, skolesystem og skrantende nasjonale økonomi. Til rike Norge kom det til sammenligning i fjor 2.305 asylsøkere. Som tidligere internasjonal flyktningarbeider er jeg glad for at kongeparet viser stor interesse for Jordans enorme flyktningproblem, og at Norge virkelig hjelper til på flere områder. Jeg er også glad for at jordanerne slipper å høre de mest inhumane og selvgode argumentene mot økte flyktningkvoter til vårt eget velstående land.

Min erfaring etter skarve 10 år i regionen er at overraskende få arabiske journalister og redaktører har en klar og grundig gjennomtenkt holdning til hvilken utvikling de virkelig ønsker seg for sine land og lokalsamfunn framover. Mediene utfordrer også sjelden konkrete grupperinger eller politiske partier som har et helhetlig politisk samfunnsprogram med analyser og kritikk. Her kan kanskje en av rådgiverne til kong Harald og dronning Sonja hviske våre arabiske kolleger noen ord i øret om at frisk, saklig samfunnsdebatt aldri har skadet noen og bare er av det gode.

Frode Rekve fra sidelinja:

«Og bakom synger lærerne»
Syng, Henriette – syng høyt!
«Er Høgmo «mobbet» nok nå?»
Fredrikstad kan vise vei
Kamp mot skoleslåssing
«Et nasjonalt fartøyvernsenter har livets rett i Fredrikstad»
Kampen for ytringsfrihet
Jellestadskipets magi og tiltrekning
Ap trer endelig fram i lyset

Hvor er du, Høgmo? – FFK svarer: Historier er mer interessante når du finner dem på selv
Også NRK tryner i Viken – NRK svarer: Du tar feil, Frode Rekve
Ørnen svever fortsatt
Fotballdilla og fellesskapet
Stem NEI til Viken