- Kommer gjerne tilbake

Du skal synge fra «Blåøyd jævel» på Union i morgen, hva får vi høre?

- Det blir en blanding av kjent og kjært i ny drakt. Og så blir det helt ukjente ting fra bunnen av skattekista. «Blåøyd jævel» er diktet Prøysen skrev om noe som sitter inne i hjertet på oss kvinner. Han skrev så mye for og om kvinner med så mye kjærlighet og forståelse, og det er noe av det jeg liker så godt.

Ditt forhold til Prøysen?

- Jeg tilhører vel siste generasjon som fikk inn Prøysen intravenøst, lillesøsteren min hadde ikke så mye om Prøysen og heller ikke barna mine. Men etter hvert har jeg i tillegg oppdaget mer ved Prøysen, hans mørke og hans dobbelthet i mye av stoffet. Det overrasker meg og det er det som gjør at den skattekista blir enda rikere.

Hvordan har din gjesteopptreden i Brageteatret vært?

- Veldig bra! Konserten på søndag markerer slutten på denne perioden og jeg kommer gjerne tilbake. Det har vært så fint, så flink stab og jeg kjenner godt Elsa (Aanesen, teatersjef, red. anm.) - og jeg er så stolt av henne! Hele bransjen følger nøye med på Brageteatret.

Hvilket forhold har du til Drammen?

- Jeg jobbet med Brageteatret i hele mars og pendlet med tog hver eneste dag. Jeg hadde et litt stygt bilde av byen egentlig, men det har jo blitt så fint her! Dere kan være stolte.

Er du mest sanger eller skuespiller?

- Jeg liker jo ikke så godt at man skal settes i en bås, så jeg vil si som Ole Brumm «ja, takk - begge deler». Jeg startet med sangen og så ble det mer og mer teater i tillegg.

Har du en drømmerolle?

- Ja! Jeg ville gjerne spilt Sally Bowles i Cabaret. Men nå begynner jeg vel å bli for gammel, og det er ikke alle drømmer som skal realiseres heller.

Ditt største teaterøyeblikk?

- Vi øvde inn stykket «Next to normal» for noen år siden. Man øver og øver og glemmer nesten at det skal komme folk. Det var mye som skjedde på scenen, mye lyd og bråk. Så kom publikum og jeg kunne merke stillheten fra salen - det var et stort øyeblikk, man kjenner hvordan teater kan påvirke folk. Jon Fosse har skrevet et forord «Når en engel går gjennom rommet» - når scene og sal går opp i en høyere forståelse. Jeg tror at man er heldig hvis man får oppleve dette gjennom et langt arbeidsliv.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- Mange! Jeg er veldig glad i å lese, men det er ikke så mye tid til det om dagen. Men Lars Saabye Christensen er en favoritt som har gitt meg store leseopplevelser. «Sluk» føyer seg godt inn i rekken av hans forfatterskap, den gjorde enormt inntrykk.

Hva gjør deg lykkelig?

- Rause mennesker!

Hvem var din barndomshelt?

- Barbra Streisand.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Temperamentet mitt.

Hva gjør du når du skeier ut?

- En helaften på restaurant med masse god mat og masse god vin.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot eller for?

- For menneskerettigheter.

Er det noe du angrer på?

- Masse! Men det er ikke noen vits i å gå å bære på anger.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Med mannen min. (Nicolai Cleve Broch, red. anm.) Så hadde vi fått litt tid sammen!

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no