Komiker knuste BSU-sparegrisen for å kjøpe øl

Hei! Du er med i et nytt quizprogram på NRK, som tar utgangspunkt i Nytt på Nytt-verdenen. Hvordan er det å være med på dette?

– Det er ganske rått. For komikere har Nytt på Nytt vært en slags «siste-boss» (uttrykk fra spillverdenen som refererer til den siste utfordringen i et spill, som også er den vanskeligste, journ.anm.). Et program som har vart lenge, og hatt mange legender innom. Jeg gjestet det i fjor, som var en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg gjorde en bra jobb der, og når Nytt på Nytt-quiz ble pitcha kontaktet de meg for å høre om jeg kunne tenkt meg å være med. Det var rimelig enkelt å si ja. Og tilbakemeldingene har vært utelukkende positive. Det er deilig å gjøre et arbeidsstykke der mange får det med seg, og man får vist seg litt fram.

Hva gjør at Nytt på Nytt har en så høy stjerne blant komikere?

– Satire er, for mange komikere, den fineste formen for humor, og mest teknisk vanskelig å gape over uten å drite seg ut. Man får prøvd seg på ting som man ikke like lett kan gjøre på en scene.

– Også det at det er et ekstremt proft crew rundt Nytt på Nytt. De som er i den redaksjonen er de proffeste. De klipper over natten, slipper dagen etter – det er stramme rutiner over alt. Så det er en fin plass å lære seg hvordan det funker. Jeg er interessert i den tekniske biten også, så jeg maser på kamerafolk og lydfolk – jeg er som en unge på museum.

Fredagskveld på NRK er jo sagnomsust, og kalles jo «Gullrekka». Kan du beskrive hvordan det kjennes å være med på det?

– Hadde du spurt meg for 6 måneder siden, hadde jeg sagt at det var en utopi å være med på noe sånn. Og det er enda uvirkelig. Jeg har allerede sett effekten av å være med på noe sånt, men har enda ikke det store bilde hvor omfattende og stort det kan være.

Hvordan merker du effekten?

– Mailen står ikke i ro, og jeg har blitt ringt opp av folk som kommer med alt fra grammatiske rettinger til en tommel opp for en drøy vits. Innboksen buler, med alt fra motetips til positive tilbakemeldinger på vitser. Det er overveldende – men samtidig kult å være med på.

Du har også vært deltaker i serien Gym på NRK! Du har vært på TV før, men dette året har virkelig blitt ditt år på skjermen?

– Det er en helt annen skala nå enn tidligere. Jeg håper å få være med på flere artige ting fremover. Jeg sa tidligere i min karriere, da jeg var i 20-årene og var kompromissløs, at det å være med på TV og reality var uaktuelt. Men nå har jeg vært rastløs i mange år, og da kjenner man at man er sulten på det aller meste, så lenge det er artig. Og Gym – det er jeg dritfornøyd med. De som har regi har gjort en sinnssyk jobb. Med alt fra bilder og musikk så har de klart å fange dette med «den gamle skole» Jeg koser meg med å se på det. Jeg trodde det kunne bli kleint å se på meg selv på TV, men det går helt fint. Har ikke fått så mye bruk for puten som jeg trodde.

Du har hatt litt av en reise i komiker-verdenen, fra facebook-videoer som karakteren «Arnt Finesse», til der du er nå. Kan du fortelle litt om det?

– Jeg tror jeg vurderte det feil da jeg begynte med komedie. Da hadde jeg et bilde av hvordan jeg skulle være som komiker resten av min karriere. Det viste at det kunne ikke vært mer feil.

Hva legger du i det?

– At man startet der man gjorde, ved å gå ut med det drøyeste og jævligste man kunne lage av humor. Min rolle da var å sjokkere mest mulig. Jeg skjønte etter hvert at sånn kan jeg ikke holde på. Det tar jo på ens egen sjel og psyke når man i en video sitter og roper i en bil at man har fingret familiemedlemmer. Hvis det er det du bringer til bordet, blir publikum lei og man blir fort sliten selv. Da jeg bestemte meg for å avlive karakteren Arnt Finesse, halverte jeg min egen lønn umiddelbart. Jeg har aldri solgt så mange billetter som da, men det var en kostnad jeg tok, for jeg så hvor jeg var på vei hen. Jeg kunne heller fortelle litt av det livet man har levd, for det er nok av ting som har skjedd.

De som har sett showene dine har jo fått med seg at du utleverer mye av deg selv. Alt fra kjærlighetsliv til bar-kjøp i korona-tida som ikke gikk veien. Mange kvier seg for å dele slike ting om seg selv – hva gjør at du gjør det foran tusener av folk?

– Scenen har jo blitt mitt terapirom. Jeg har store deler av livet mitt gått rundt og kjent på skam. Alt fra dumme ting man har sagt i en overnattingsbursdag i 1994, til dumme valg man har tatt på jobben, og seksuelle eskapader. Jeg har brukt mye tid i livet mitt på å skamme meg. Det forsvant etter jeg sluttet med Arnt Finesse-karakteren.

– Alle bærer på noe, på ett eller annet nivå. Stort sett trenger de ikke skjemmes over det. Det er mye artigere å le over det dumme man har gjort. Det er utrolig hvor mange plaster jeg har revet av på den måten, så var det helet under. Og det artigste med standup er når folk kommer etter show, og sier at de kjenner seg igjen i mye av det. Det er en av de fineste tilbakemeldingene jeg kan få. Den personen har kjent på det samme, men av en eller annen grunn ikke kjent at de kan fortelle om det. Da er det verdt det. Da jeg begynte med standup, fikk jeg høre at man må snakke om noe alle kan kjenne seg igjen i. Jeg synes det er mye artigere å snakke om noe et fåtall kan kjenne seg igjen i, og prøve å se dem det gjelder i salen. Det kan jeg ofte.

– Man kan lete etter dypere mening til man blir sliten, men for meg ble nøkkelen å fortelle mer fra livet, og ikke være så selvhøytidelig. Folk setter pris på at man ikke holder igjen.

Du kommer fra Meløy i Nordland, og har de siste årene bodd i Bodø. Nå er du flyttet til Oslo. Er du ferdig med Nord-Norge?

– Jeg kommer aldri til å være ferdig med Nord-Norge. Jeg setter opp show i Meløy ofte, og skal ha et stort show der i sommer, med Jonis Josef, Snorre Monsson og Nora Svenningsen. Jeg flyttet til Oslo for å jobbe mer effektivt med standup. Her kan jeg gjøre 15 opptredener på forskjellige steder på én uke. I Bodø hadde det tatt meg 4 måneder å gjøre samme mengden standup. Enkel matematikk sier at man havner fort bakpå, og fornyer ikke så ofte som kan.

– Og så er været og helsevesenet og en faktor. Jeg har vært i behandling for fysiske og psykiske ting over lang tid, og når man skjønner at man kanskje ikke kanskje er i live på samme tidspunkt neste år, må man gjøre noe.

Vi går over til faste spørsmål! Hvem ville du stått fast i en heis med?

– Dag Sørås, hvis han har ryggsekken sin med seg.

Ryggsekken?

– Ja, han har en liten, portabel bar han reiser med. Så hvis vi hadde vært fanget i en heis, hadde vi fått tiden til å gå.

Hva gjør deg lykkelig?

– Fruen. Julianne. Hun er min lykkedispenser.

Hvilket valg skulle du tatt om igjen?

– Jeg skulle ikke knekt BSU-kontoen min for å kjøpe 12 øl da jeg var 19 år gammel. Det er en sånn ting jeg ser tilbake på, og kunne gjort et bedre valg. Hun sa det til meg, Turid i Nordlandsbanken, at jeg ikke måtte gjøre det. Men jeg gjorde det likevel.

Ble festen bra, i det minste?

– Nei nei, det var ikke verdt det. Det ble gråt, og jeg gikk å la meg alene, som vanlig.

Hvem var din barndomshelt?

– Thomas Myhre.

Keeperen? Hvorfor det?

– Pappa fikk leksikon på cd-rom, og da fikk vi søke på alt mulig inne der. Så fant jeg Thomas Myhre, og en video av en redning han gjorde. Da tenkte jeg: «Han der er ikke menneskelig». Og Frode Grodås, han hadde en strek-redning der som var helt borti helvete. De var helter for meg ganske lenge.

Les også: «Klassesamfunnet er knapt tydeligere enn på flyturen. Også for barn»

Hvilken bok eller film har betydd mest for deg?

– Captain Fantastic. Hvis man ikke kan, på ett eller annet nivå, forstå de valgene som er tatt der … det bare resonnerer så mye for meg. Å trekke seg tilbake å ta litt avstand fra det konforme samfunnet, som ikke er konstruert så bra for alle. Jeg har kjent mye på det, når man ser filmer om folk som er litt spesielle. Det er kos, for jeg kan kjenne meg mye igjen i tankegangen.

– Det er artig, for hadde du spurt meg for ti år siden, hadde svaret vært «Crank» med Jason Statham. Så noe har skjedd oppe i nøtta.

Hva ville du gått i demonstrasjonstog for eller mot?

– Palestina, det treffer meg på et nivå som tar mye av tida. Og hvor tannløst Norge er i den situasjonen. Norge er en krigsprofitør mens det pågår en nedslakting av en helt egen gruppe, mens vi sitter stille på vår byråkratiske stol og tjener penger og holder kjeft. Det har tatt ifra meg alle følelser av å være stolt over å være norsk.

Det er litt av en melding!

– Det er feil år å stå fremst å snakke om hvor flink vi er, når vi faktisk er stikk motsatt. I tillegg synes jeg det er flaut hvordan Norges forhold til klima er, og er en av grunnene til at jeg har valgt å ikke få barn. Vi gjør bare standard løsninger, og vi kjøper oss ut av alle forpliktelser. Det gjør litt med nasjonalfølelsen. Jeg hadde den da jeg var yngre, men det var før.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)

Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)

Einar Lohne Bjøru

Journalist