Køhlerlåven blir boliger: – En helt egen karakter

Da bystyret behandlet Bates forslag til detaljregulering av Køhlerlåven mandag, var det ingen representanter som hadde motforestillinger mot å bygge om den tidligere driftsbygningen, oppført i 1876 av Wilhelm og Frida Hansen.

Køhlerlåven vil beholde sin opprinnelige størrelse, men Bate skal plassere 16 boliger i 1. etasje og loft, og et bevertnings/forsamlingslokale i kjelleren. Utforming og valg av løsninger for Køhlerlåven er gjort i samråd med byantikvar og kulturmyndighetene i Rogaland fylkeskommune.

Vil i gang raskt

Direktør for eiendomsutvikling i Bate, Carl Inge Wathne, ser for seg en snarlig byggestart.

– Det har vært stor interesse for prosjektet, og vi ønsker å gå i gang så raskt som mulig. Vi har en drøm om å kunne være i gang med byggingen etter sommeren 2024, sier Wathne til RA.

Planen er å bygge fra 80 til 130 kvadratmeter store boliger, og eiendomsdirektøren mener prosjektet er godt tilpasset dagens boligmarked.

– Vi har alle typer medlemmer i Bate, og dette er et prosjekt som vil få en helt egen karakter. Å kunne tilby denne typen boliger såpass bynært som Køhlerlåven ligger, i et område der det fra før er bygget og bygges svært mange leiligheter, gjør at vi har stor tro på at boligene vil treffe markedet godt, sier Wathne.

Liv i kjelleren

Køhlerlåven er nærmeste nabo til Frida Hansens hus og parken ved Bate-blokkleilighetene kalt Fridas Hage. Nå blir det på ny liv i Køhlerkjelleren.

– Vi håper at boligene i Køhlerlåven og aktivitet i et næringsareal i det tidligere diskoteket i kjelleren vil gi enda bedre kvaliteter til boområdet, sier Wathne, som også framhever at boligprosjektet gjenbruker byggematerialer og dermed er mer bærekraftig enn når det rives og bygges nytt.

– Mest realistisk

Det har vært motstand mot å ta i bruk den verneverdige bygningen til boliger. Historielaget og styret i Frida Hansens hus ønsker at Køhlerlåven skal brukes til museum eller annen tjenesteyting.

Byantikvar Hanne Windsholt har vært positiv til omreguleringen, fordi det er den mest realistiske måten å få tatt vare på bygget.

– Svært høy verdi

– Bygningen har svært høy verdi som kulturminne, og ideelt sett burde den bevares uten bygningsmessige endringer og inngrep. Men teglmurene har konstruktive skader og svekkelser, og det vil være kostbart og ressurskrevende å sette dette bygget i brukbar stand og bevare det for ettertiden. Blir bygget stående mye lengre uten at noe gjøres, kan det bli vanskelig å redde det. En bruk av typen bydelshus, klubbhus, forsamlingslokale eller galleri, som ikke kaster noe særlig av seg, er ikke realistisk, meldte Windsholt i høringsrunden.

Lastesykler

I bystyrebehandlingen fikk for øvrig et forslag fra Eirik Faret Sakariassen (SV) på vegne av eget parti og MDG flertall for at minimum 5 prosent av alle sykkelparkeringsplasser skal settes av til lastesykler, og at all sykkelparkering skal opparbeides i tråd med Stavanger kommunes sykkelparkeringsveileder. Frp, INP, Sp og Pp stemte mot dette forslaget.

Stein Roger Fossmo

Journalist