Klima- og miljøministeren svarer på organisasjonenes krav

Som Dagsavisen skrev mandag, sendte 19 norske miljø- og bistandsorganisasjoner denne uka et brev til flere statsråder i forkant av at revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram.

Budskapet deres var at Norges internasjonale arbeid med miljø- og klimaspørsmål ikke må lide økonomisk som følge av koronakrisa, og organisasjonene stilte flere krav til politikerne (se faktaboks ved siden av).

Det første kravet ber blant annet om at regjeringen på lengre sikt må ha som mål å trappe opp det internasjonale klima- og miljøarbeidet, for å forebygge framtidige økonomiske og humanitære katastrofer.

Det kan ikke klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) love i dag.

– Jeg kan nok aldri love en opptrapping før det står i budsjettene, og det er en årlig diskusjon. Men jeg mener absolutt at det er rom for å gjøre mer internasjonalt innenfor klimaarbeid, sier Rotevatn til Dagsavisen, og legger til at regjeringen har styrket klima- og miljøbistanden de siste åra.

Les også: – Faren er stor for at klima, miljø, fattigdom og ulikhet vil bli tillagt mindre vekt (+)

Norsk rolle

Rotevatn, utviklingsminister Dag Inge Ulstein (Krf), finansminister Jan Tore Sanner (H) og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) var mottakerne av brevet fra de 19 organisasjonene.

Som svar på organisasjonenes andre krav, sier Rotevatn at det allerede er flere strategier på plass for integreringen av natur- og klimahensyn i utviklingspolitikken. Han trekker blant annet fram klima- og skogsatsingen, som handler om å jobbe for å bevare regnskogen rundt i verden.

– Klima- og skogsatsingen er helt avgjørende, både for klima og naturhensyn, og den er høyt prioritert. Klima og naturhensyn er ganske tungt integrert i politikken i dag, fortsetter Rotevatn.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn avbildet på Stortinget tidligere i mai. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Til kravet om en norsk lederrolle internasjonalt, viser ministeren til at Norge blant annet har doblet støtten til det grønne klimafondet, som ble opprettet av FNs klimakonvensjon i 2010.

– Norge spiller en helt sentral rolle i ulike internasjonale prosesser. Klimaforhandlinger er en ting, men neste år skal det være møte i FNs miljøforsamling. Den forsamlingen er jeg president for, så jeg vil si at Norge i høyeste grad er med på å bidra og går foran med et godt eksempel, sier Rotevatn.

Les også: Organisasjoner med krav: Må ha som mål å trappe opp det internasjonale klima- og miljøarbeidet

Korona før klima?

Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram tirsdag, ble det gjort flere klimakutt i bistandsbudsjettet, selv om den totale summen ikke reduseres.

Blant annet blir satsingen på fornybar energi i fattige land redusert, i tillegg til at det kuttes 135 millioner kroner som egentlig skulle gått til tiltak mot marin forsøpling og satsing på bærekraftige hav, skriver NTB. Pengene skal i stedet brukes på formål knyttet til koronapandemien.

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond ber på Twitter om at kuttene kun må bli en midlertidig løsning.

Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO, var i likhet med Andaur blant dem som undertegnet brevet statsrådene fikk tilsendt.

Til Vårt Land sier Holm tirsdag at han er skuffet over kuttene i fornybarsatsingen. Han får spørsmål om han vil si at regjeringen nå gjør klima til koronataper.

– Det er jo delvis det den gjør. Nå bruker den nettopp det som skulle være hovedsatsingen på fornybarbistand som en salderingspost, svarer Holm.

Rotevatn er ikke enig i det nå kan se ut som at korona går foran klima, selv om penger i bistandsbudsjettet som skulle gått til klimatiltak, omprioriteres.

– Absolutt ikke. Jeg skal ikke gå for mye inn på det med bistand, annet enn litt generelt. Det vi ser nå i budsjettet er at det på grunn av koronasituasjonen rett og slett er en del prosjekter vi hadde håpet å få til, blant annet på klima og miljø, som kan bli krevende å gjøre i år. Det er blant annet fordi det er lockdown flere steder i verden, sier han til Dagsavisen.

Les også: Fremskrittspartiet krever skattekutt for å støtte Sanners «koronabudsjett»

Utfordringer framover

Problemer med å gjennomføre tiltak det allerede er bevilget penger til, gjelder også i hans departement. Et eksempel er for klima- og skogsamarbeid, sier Rotevatn, som likevel tror de vil klare å opprettholde nivået på satsingen.

For dem som er bekymret for Norges internasjonale innsats for klima i lys av koronakrisa, sier Rotevatn at de ikke trenger å være redd for at prioriteringene ikke skal følges.

– Men det er klart at det var en haug med viktige toppmøter som skulle vært i år, som er avlyst. Sånne møter er viktige for å drive internasjonale prosesser, men slik måtte det bli når verden stenges ned, sier ministeren, som samtidig understreker at klima- og miljøarbeidet fortsatt pågår, selv om det i likhet med mye annet i samfunnet nå er flyttet over i digitale kanaler.

Les også: Slik reagerer opposisjonen på revidert nasjonalbudsjett

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander er reportasjesjef og journalist i Dagsavisen. Hun har jobbet i avisa siden 2019. Ines ble først ansatt som utenriksjournalist. Hun har tidligere jobbet i NRK, NTB og VG.