Nyheter
Klare for å møte Rødt: - Hvordan forhandlingsklimaet blir gjenstår å se
Når byrådspartiene skal starte budsjettforhandlinger med Rødt, legger de vekt på sosialdemokratiske løsninger, fremfor å rope på revolusjon. – Vi er klare, sier Aps gruppeleder Andreas Halse.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Det som er viktig for Arbeiderpartiet er å lage et budsjett som tar hensyn til alle de kostnadene vanlige folk har med henhold til strømpriser, økte matvarepriser, og økte renter, sier Aps gruppeleder i bystyret, Andreas Halse til Dagsavisen.
Ny leder
Partiet Rødt har i de snart åtte årene de rød-grønne, Ap, MDG og SV, har styrt byen, vært deres foretrukne budsjettpartner. De som skal til for at de får flertall for sine saker.
Nå er det ikke sikkert det blir like lett.
Siden de forrige budsjettforhandlingene har Rødts gruppeleder Eivor Evenrud, som de har forhandlet med de siste årene, og før henne Bjørnar Moxnes, trukket seg, og Siavash Mobasheri tatt over rollen. Og blir den som skal forhandle med byrådspartiene for å få flertall i bystyret.
– Hvordan forhandlingsklimaet blir gjenstår å se. Rødt må selv bestemme hvordan de har tenkt å legge linja, sier Halse, som så vidt har vært i samtaler med Mobasheri om budsjettet.
– VI har bare snakket litt om hva vi kan gjøre. Nå skal partiene bruke tiden på å lese budsjettet godt, og de har sikkert en rekke spørsmål å komme med, sier han.
Jeg er ikke skremt av folk som er revolusjonære i dagens Norge. Arbeiderpartiets historie viser at vi bygger på sosialdemokratiske løsninger, fremfor å rope på revolusjon.
Andreas Halse (Ap), gruppeleder
Mobasheri har kommet med uttalelser til det marxistiske tidsskriftet Gnist, som fikk byrådsleder Raymond Johansen (Ap) til å steile i et intervju med Aftenposten, hvor han mener Oslo Rødts nye leder Siavash Mobasheri kommer med uttalelser som nærmer seg konspirasjonsteorier.
– Jeg oppfordrer byrådslederen til å konsentrere seg om å levere på politikk som gjør slutt på den kuttpolitikken høyresida har ført overfor bydelene og i velferden til vanlige folk. Ikke flørte med ideen om å alliere seg med Norges mest fagforeningsfiendtlige parti. Dette tror jeg også fagbevegelsen og vanlige folk forventer, sier Rødt-politikeren til Dagsavisen.
– Jeg er ikke skremt av folk som er revolusjonære i dagens Norge. Arbeiderpartiets historie viser at vi bygger på sosialdemokratiske løsninger, fremfor å rope på revolusjon. Min holdning er at det å rope på en revolusjon har vært en taperlinje, fremfor å bygge stein for stein, sier Halse.
Er klare
– Vi er klar for å gå inn i forhandlingene med Rødt, sier Halse.
Dagsavisen sendte flere spørsmål til Siavash Mobasheri om de kommende forhandlingene , og fikk disse svarene på mail:
Andreas Halse sier han er spent på hvordan forhandlingsklimaet blir, Hva tenker du om det?
– Rødt tar vanlige folk på ramme alvor og tar med deres krav inn i Oslo bystyre. Og blant vanlige folk finner vi minstepensjonister, lavlønte deltidsarbeidere, sosialklienter, aleneforeldre, ungdommer som sliter med livet sitt, uføre og folk på AAP. Vi jobber i lag med folk som bor i kommunale boliger, som etter snart åtte år med rødgrønt styre fortsatt må betale skyhøyt markedsleie.
Kommer du til å legge deg på en tøffere linje enn dine forgjengere?
– Vi i Rødt er innstilte på å samarbeide, fordi vi ønsker forandring, og har vist at vi vil forhandle for å oppnå resultater. Et sterkt Rødt er også den sterkeste motkraften mot høyrebølgen som nå seiler opp. Vi vil jobbe hardt for å få gjøre noe med boligpriskrisa, strømpriskrisa og få slutt på anbudsutsetting av buss i Oslo. Som Bjørnar Moxnes har sagt mange ganger tidligere, vi legger oss ikke flate for noen.

Hvilke saker blir viktigst for Rødt i forhandlingene?
- Halse sier at i «budsjettet skal Oslo kommune bidra til at velferdskommunen fungere så bra som mulig, og at folk har et godt sikkerhetsnett». Men her snakker han mot byrådet sitt budsjettforslag. Det byrådet gjør er å gi med den ene hånda og tar med den andre. Ja, de offentlige velferdstjenestene er folks sikkerhetsnett. Det er bydelene som drifter barnehager, barnevern, hjemmehjelp og betaler for sykehjemsplasser. Men det er de mest sårbare det går ut over når byrådet foreslår 80 millioner til bydelene i rammekutt. I boligpolitikken er det markedets ubegrensede makt som skaper problemene. Byrådet satsing på tredje boligsektor er totalt fraværende, ren markedspolitikk og det vil ikke bety noe for de med lav inntekt. Hagegata 30 er ikke nevnt med et ord, og fem millioner neste år for leie til eie er et musepiss i havet. Rødt vil ha en kraftfull politikk for ikke-kommersielle leie- og eieboliger.
- Strømpriskrisa kan ikke før til stengte idrettsanlegg eller at eldre på sykehjem skal måtte fryse. Dette er saker vi ser på i budsjettarbeidet.
For folk flest
Da byrådet la frem budsjettet onsdag, ble det betegnet som et stramt, nærmest et krisebudsjett.
– Det vi gjennom dette budsjettet prøver å bidra til er at kostnadene ikke skal bli så dramatiske for folk, sier han.
– Men vi vet at høsten og vinteren vil bli tøff for mange, selv med økt strømstøtte, sier han.

Han sier at byrådet gjennom budsjettet har kommet med en rekke tiltak som vil være med å lette hverdagen for folk flest
– Vi reduserer kollektivprisene inne for sone 1 med 20 prosent. Det gjøres ut fra et klimaperspektiv, som bidrar til mindre trafikk og \mindre utslipp. Men det betyr også mye for folks økonomi. Vi øker sosialsatsene for de som er avhengig av en slik støtte, vi innfører gratis skolemat i ungdomskolen og i videregående, som vil bety reduserte kostnader i familiene, og vi har gratis AKS til og med fjerde klasse. Bare det betyr 24.000 i mindre kostnader i året, sier Halse.
– Alle merker at alt har steget og at det er blitt dyrere å leve. Jeg merker det godt selv også, sier Ap-representanten.
Han sier at gjennom budsjettet skal Oslo kommune bidra til at velferdskommunen fungere så bra som mulig, og at folk har et godt sikkerhetsnett.
Ikke strømstøtte
Oslo kommune får ikke strømstøtte til sine bygg, og får i år en ekstraregning på 2-300 millioner kroner i økte strømutgifter.
– Nå er Oslo kommune i den situasjonen at vi eier vårt eget kraftverk. Det gir oss ekstrainntekter. Inntekter som gjør os si stand til å senke kollektivprisene, ha gratis AKS og øke sosialsatsene. Og så setter vi av mer penger til å støtte enøk-tiltak i folks hjem. Kort sakt minske kostnadene for folk, og bidra til at kostnadene går ned over tid, sier Andreas Halse.
Etter at statsbudsjettet blir lagt fram 6. oktober, vil byrådet komme med en tilleggsinnstilling 8. november, basert på hva som kommen fram i statsbudsjettet. Så skal budsjettet behandles i finansutvalget 1. desember, før det skal vedtas i bystyret 7. desember.
Og innen den tid må byrådspartiene og Rødt ha kommet til enighet.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen