Kjøpte ikke ett tre for vern

Heller ikke i 2014 benyttet Miljødirektoratet seg av forkjøpsretten, med ett fattig unntak. Den ene eiendommen som da ble kjøpt av Statskog, var på beskjedne 145 dekar.

– Årsaken til at vi ikke kjøpte skog av Statskog i 2015, var at vi ikke fant at noen av de områdene som ble lagt ut for salg, hadde vernekvaliteter som gjorde dem aktuelle for vern, opplyser seksjonsleder Finn Katerås i Miljødirektoratet.

– Mange aktuelle områder

Den forklaringen kjøper ikke Trude Myhre, skogbiolog og rådgiver i WWF-Norge, uten videre.

– På grunn av liten pengesekk til skogvern hvert år, har Miljødirektoratet liten mulighet til å kjøpe opp skog som på sikt kan vernes eller brukes til makeskifte. Derfor tror jeg Norge dessverre går glipp av mye skog til vern, sier Myhre.

– I tillegg savner vi at salgsobjektene undersøkes av biologer før Miljødirektoratet takker nei til å kjøpe dem, tilføyer hun.

– Har Statskog mye verneverdig skog?

– Statskog er den største skogeieren i landet og har mange områder det er aktuelt å verne, svarer Myhre.

Siden Statskog begynte å selge unna i 2011, er det solgt 172 eiendommer på til sammen om lag 330.000 dekar, opplyser arronderingssjef Carl Petter Wister i Statskog, i en epost til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Norsk skogvern i sneglefart

150.000 dekar til

Så langt har planen vært å selge unna totalt 600.000 dekar, men nå har regjeringen gitt klarsignal til salg av ytterligere 150.000 dekar av Statskogs eiendommer.

Dette er i tråd med Statskogs eget ønske, fordi et slikt salg «vil bidra til å styrke det private skogbruket og samtidig bedre foretakets egen eiendomsstruktur», går det fram av en pressemelding.

Når Miljødirektoratet har forkjøpsrett på eiendommene som blir lagt ut for salg, har det sammenheng med det pågående skogvernarbeidet og ønsket om opprettelse av nye naturvernreservater.

Følg Dagsavisen påFacebook ogTwitter!

– Langt unna målet

I fjor vernet regjeringen totalt 75 skogområder med til sammen 174 kvadratkilometer med produktiv skog.

Siden 2003 har det vært en ordning med frivillig skogvern, hvor skogeierne har fått betalt for å la trærne stå. Det har ført til vern av nær 290 skogsområder, noe som i stor grad har bidratt til at 2,9 prosent av den produktive skogen i Norge nå er vernet.

Sammenlignet med målsettingen i FNs biomangfoldkonvensjon, er dette likevel ynkelige greier. Der legges det nemlig opp til vern av hele 17 prosent av skogen, et mål flere andre land er i ferd med å nærme seg. I en kronikk i Nationen 5. januar, erkjenner da også den nye klima- og miljøministeren, Vidar Helgesen (H), at «vi er langt fra målet når det gjelder skogvern.

– Har penger

I de tre første årene etter at Statskog begynte å selge unna eiendommer, kjøpte Miljødirektoratet henholdsvis 3.740, 14.390 og 3.251 dekar med skog, fordelt på 12 ulike eiendommer. Når det bare ble kjøpt en eneste eiendom de to påfølgende årene, i 2014 og 2015, har ikke det noe å gjøre med mangel på penger, forsikrer Finn Katerås i Miljødirektoratet.

– Vi har ikke satt av noe beløp på årets budsjett for kjøp av arealer, men dersom det legges ut for salg arealer som er av interesse for oss å kjøpe, vil kjøp bli finansiert over det ordinære skogvernbudsjettet, som skal dekke alle utgifter i forbindelse med skog, opplyser han.

Stortinget har vedtatt en bevilgning på 394 millioner kroner til skogvern i inneværende år.

LES OGSÅ: – Regjeringen er naturfiendtlig

Ønsker gjennomgang

Årets bevilgning til skogvern er tidenes høyeste, påpeker statsråd Vidar Helgesen. Men det er altså ikke gitt at Miljødirektoratet kommer til å benytte seg av noen av disse millionene til å kjøpe skog av Statskog.

– Dersom noen av arealene Statskog legger ut for salg er av interesse (…) vil vi vurdere å kjøpe disse, nøyer Katerås seg med.

Likevel kan skogvernet nå få ny fart etter at H, Frp, KrF og V i forbindelse med budsjettforhandlingene ble enige om å gjennomgå Statskogs eiendommer og «legge til rette for at verneverdig skog i dere eie kan vernes etter naturmangfoldloven».

Tor Sandberg

Journalist i Dagsavisen