Kjernefysiker introdusert som «blogger»: – Mange har opplevd lignende

Hvem: Sunniva Rose (39)

Hva: Har doktorgrad i kjernefysikk, er også blogger og kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft AS – men ble kun introdusert som «blogger» da hun holdt foredrag på energikonferansen Energy Norway 2023 i Stavanger, som ble arrangert av UiS.

– Først av alt, hva var det som skjedde da du skulle på scenen på Energy Norway 2023 i Stavanger?

– Jeg var invitert for å holde foredrag om kjernekraft, og om det er noe Norge skal ha. Grunnen til at jeg ble invitert er selvsagt at jeg er kjernefysiker og kommunikasjonsdirektør i Norsk kjernekraftverk. så får jeg «neste taler er Sunniva Rose, blogger». Arrangøren ønsket en humoristisk tone på presentasjonen av alle foredragsholdere. Konferansen var på engelsk. Mange i salen ante nok ikke noe om min bakgrunn.

– Du måtte introdusere deg ordentlig selv?

– Ja, jeg gjorde det. Det er nå en gang slik at vi fremdeles er der at «der kommer en relativt ung dame, og hva er det hun har noe å bidra med». Bare blogger var irrelevant i denne settingen. Derfor var det viktig for meg å fortelle hvem jeg var. Dagen etterpå satt jeg på kontoret og tenkte på dette. Jeg laget en video på sosiale medier om hendelsen. Responsen var massiv. Mange andre kvinner kom med sine opplevelser. Andre har blitt introdusert som «arving, babe, bryggeridatter». En annen hadde også blitt introdusert som blogger selv om det var ni år siden hun la ned bloggen.

– Hadde dette skjedd hvis du var mann?

– Det vet jeg ikke. Det var jo mange andre kvinner som hadde opplevd lignende. Jeg tror det er et kjønnsaspekt her, men som handler mer om det vi ikke tenker over enn at det er en konspirasjon om at mange vil hindre kvinner i å komme opp og fram. Det tror jeg overhodet ikke på. Jeg har også fått høre at jeg ikke har humoristisk sans og jeg burde hatt mer glimt i øyet i denne saken, men jeg er ikke med på den. Ja, jeg har drevet en blogg, og har kalt meg «rosablogger og kjernefysiker». Det er jo en morsom kombinasjon. Bare blogger er ikke morsomt. Jeg tror overhodet ikke dette ble gjort med overlegg for å være kjip. Ikke i det hele tatt, men jeg synes det er viktig å si ifra.

– Og så er det kanskje villedende for dem i salen som ikke visste hvem du var?

– Ja, jeg tror ikke alle i salen hadde et forhold til hvem jeg er. Dette er jo en seriøs konferanse hvor forskjellige fagfolk snakker. Da blir det helt villende å plutselig introdusere en blogger. Man bør jo gjøre publikum klar over hvem som snakker og hvorfor de snakker her.

– Hvilken forklaring eller unnskyldning fikk du etterpå? Ble du fortalt hvorfor du ble introdusert bare som blogger?

– Denne saken fikk mye større trøkk enn jeg trodde eller ønsket. Jeg ble oppringt av NRK som laget en sak. Det var litt ubehagelig å ta den rollen hvor jeg skulle gå ut mot dette. Da jeg laget videoen navnga jeg ikke konferansen fordi jeg ikke ville sverte den. Men jeg ble jo oppringt og det ble laget saker. Uansett synes jeg det var viktig å si ifra. Humor er kjempefint, men ikke undergrav folks kunnskap – enten de er menn eller kvinner.

– Hva snakket du om på konferansen da?

– «Bør Norge har kjernekraftverk?» Jeg snakket om hvordan et kjernekraftverk fungerer, og hvordan kjernekraft fungerer i forhold til andre energikilder.

– Hvorfor bør Norge har kjernekraftverk?

– Vi skal gjennom det grønne skiftet og gå mot nullutslipp i 2050. Den foreløpige planen for Norge er å bygge ut vind på land og til havs. I dag får vi nesten all vår elektrisk kraft fra vannkraft. Det er flott og fint, men den andre halvparten er fossilt – og i dag er planen at den skal erstattes med vindkraft – og sol.

– Er det ikke nok vind?

– Det er nok vind, men man produserer ikke når det ikke blåser. Solen skinner heller ikke alltid. Hva gjør man da? Dessuten krever vindkraft enorm infrastruktur – i naturen. Vindkraft krever 100 ganger mer areal enn kjernekraft. Og kjernekraftverk kan man bygge der energien trengs. En studie i Sverige viser at det mest kostnadsoptimale er å ha é tredje del vannkraft, én tredjedel vind og én tredjedel kjernekraft.

– Men er ikke kjernekraft farlig?

– Ingen energikilde er tryggere enn kjernekraft. Dersom man ser på antall dødsfall per terawattime, er kull verst. Vannkraft er også mer dødelig, dersom det går virkelig galt – en demning som ryker og ras som forårsaker store bølger. Vi går ikke rundt og sier at vannkraft er farlig av den grunn. Selv med Tsjernobyl-ulykken er ikke kjernekraft like farlig som andre energikilder. Og avfallet kan lagres trygt i bakken.

– Hva skyldes skepsisen?

– Jeg tror det er sammensett. Man ser kjønnsforskjeller og aldersforskjeller. De under 40 år er mer positive. Menn er mer positive. Kvinner over 60 år er mest negative. Tsjernobyl-ulykken satte en støkk i befolkningen. Og dem som husker den kalde krige og trusselen om atomkrig, er mer skeptiske. Så er det sikkert andre ting også folk er skeptiske til, men jeg har ikke helt forstått hvorfor miljøbevegelsen er så imot kjernekraftverk. I det totale avtrykket en energikilde gjør, kommer kjernekraft godt ut på nesten alt.

– Er vi nødt til å ha kjernekraftverk for å komme i mål med elektrifiseringen av samfunnet?

– Det er fullt mulig å si vi skal bygge ut så og så mye vindkraft, men hva koster det som samfunn? Nå har vi hatt høye strømpriser lenge. Likevel har ikke nordmenns vilje til å bygge ut vindkraft økt. Det er interessant. Samtidig blir folk mer positive til kjernekraft. En undersøkelse viser at 51 prosent av befolkningen er positive til at Norge skal ha kjernekraftverk. 37 prosent sier nei, resten vet ikke. Kommuner rundt i Norge er i spagaten. De må si nei til ny industri fordi det ikke er nok strøm, og innbyggerne sier nei til å bygge vindkraft i flott natur. Vi ser at kommuner også tar kontakt og er nysgjerrige på kjernekraftverk.

– Over til noe helt annet: Hva setter du mest pris på i livet?

– Jeg tenkte på det her om dagen, at det måtte være familie og at alle er friske. Men jeg er så glad for at jeg er født i Norge og er så privilegert. Tenk at jeg trakk et slikt vinnerlodd. Norge er så godt, rikt og likestilt samfunn. Det er noe vi ikke må glemme å være takknemlig for. Så setter jeg selvsagt også pris på gode venner, dele en flaske vin og prate.

– Hvem var din barndomshelt?

– Morfar, som nettopp døde 95 år gammel. Han var klar og frisk helt til det siste. Jeg er veldig glad for det. Da jeg var liten hadde vi en greie: Én lørdag i måneden dro vi inn til Oslo og gikk på kino og kjøpte en kjempesvær godtepose og spiste til vi nesten ble kvalme. Han var også alltid en person jeg diskuterte mye med. Han snakket til meg på en ordentlig måte og tok meg på alvor. Han hadde mange spennende historier om ting han hadde opplevd i livet. Morfar var patriarken i familie. Når jeg tenker på alt det kjekke – som juleselskaper, familien – så er han bildet på alle de gode minnene.

– Hva gjør deg sint?

– Abortinnskrenkninger for kvinner. Uavhengig hva man mener om abort, viser forskning at antall aborter ikke går ned dersom man innfører innskrenkinger. Det fører bare til farlige aborter. Dette har jeg sterke følelser for.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Akkurat nå må det være statsminister Jonas Gahr Støre. Jeg kunne ha pepret ham om hvorfor kjernekraft er noe regjeringen bør satse på. Så ville jeg selvsagt også hørt hva han har å si. Det er jo en spennende mann.