Kjemper mot likegyldighet

Wall Street Journal har intervjuet deg om Syria-søstrene. Hvorfor har denne historien fått såpass stor internasjonal oppmerksomhet?

- Jeg tror forklaringen ligger i at resten av verden har vanskelig for å forstå hvordan to oppegående ungdommer fra «verdens beste land», kan bli radikalisert og dra i krig. Den samme internasjonale vantroen kom også i veldig stor grad etter 22/7, med spørsmål som hvordan dette kunne skje i «lille og trygge» Norge.

Illustrerer søstrenes historie en stadig mer aktuell internasjonal tematikk?

- Ja, verden blir stadig mindre og konfliktene kommer stadig nærmere. Ekstremisme vokser fram i nye former. For 10-15 år siden var de ekstreme miljøene, også her hjemme, både mye mindre i omfang og mye lettere å gjenkjenne, enn det de er i dag. Ta det nynazistiske miljøet i Oslo for eksempel, som hadde noen titalls medlemmer som skilte seg veldig ut. I dag kan man fra gutterommet komme i kontakt med 10.000 ekstremister ved et par klikk.

Dere jobber med å få jentene hjem på nyåret, men forholdene i Syria endrer seg stadig. Hva er planen for å få dem ut?

- Det jeg kan si er at planen for å få dem ut er god. Det som vanskeliggjør utreisen er at det er flere grupper på bakken i Syria som har kontroll, og disse gruppene har forskjellige motiver. Noen av dem er vennligsinnede, mens andre er rett og slett bandittgrupper som vil dem vondt.

Hvordan skal familien klare å bearbeide traumene når de kommer hjem til Norge?

- De må få både medisinsk og annen faglig hjelp. Det sier seg selv at en 16 år gammel jente som blir behandlet for skuddskader på et syrisk sykehus uten familien sin, har opplevd ting som veldig få andre har gjort.

Hvordan kommer de til å fortelle historien sin?

- Jentene dro til Syria på grunn av et brennende engasjement, og ikke for å drive jihad. De har hatt en grusom opplevelse. Jeg tror de vil fortelle historien som en advarsel til andre ungdommer.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- «Det angår også deg» av Herman Sachnowitz. Det er en historie fra jødeutryddelsen under andre verdenskrig, og forteller at verdens ondskap ikke bare skapes av dem som begår de faktiske handlingene, men i like stor grad de som velger å se bort. Jeg leste den på videregående, og har den med meg i det meste jeg gjør.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å gjøre en meningsfull jobb, være sammen med familien og, som nå i jula, å ha såpass mye fri for å tenke de store tankene.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da drar jeg på den årlige gutteturen. Vi er fire stykker som har vedlikeholdt tradisjonen siden vi var femten, det kan være hyttetur til Geilo, storbyferie i Budapest eller New York. Fortsatt like gøy, til tross for at vi ikke er like viltre som vi var for godt over 30 år siden.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Diskriminering. Det har jeg vært opptatt av helt siden jeg skrev min første revytekst om vietnamesiske flyktninger som 16-åring.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Utenriksminister Børge Brende (H). Da kunne vi diskutert hvorfor vi nordmenn blir like overrasket hver gang resten av verden har noe negativt å si om oss.