
For litt over en uke siden brast demningen, og en fjerdedel av byen Derna ble skylt på havet.

Hjelpearbeidere og dykkere leter fortsatt etter savnede.

Mandag demonstrerte overlevende i Derna mot myndighetene.

Hassan (69) forteller at han har mistet to sønner, en datter og et barnebarn i flommen.
Katastrofen i Libya
En uke etter katastrofen har hjelpearbeiderne gitt opp å finne overlevende i ruinene. Nå handler alt om å hjelpe de som er igjen.
– Det har vært enorme ødeleggelser og massive krefter i sving, sier utenlandssjef Jørgen Haldorsen i Røde Kors til Dagsavisen.
Han forteller at Norges Røde Kors er til stede med egne folk i Libya, som også jobber opp mot Libya Røde Halvmåne etter flomkatastrofen.

Søndag 10. september kom ekstremværet Daniel inn over landet. I løpet av 24 timer regnet det like mye som det vanligvis gjør på et helt år, og to demninger ovenfor kystbyen Derna brast.
Flodbølgen skylte vekk en fjerdedel av byen. Dødstallene er usikre – ifølge Røde Halvmåne kan det være snakk om over 11.000.
Lite håp om å finne overlevende
– Nå er vi over en uke inn i denne situasjonen. I første fase er det mye fokus på å håndtere døde på en verdig måte. Innsatsen går på søk og redning, i tillegg til å hjelpe skadde, sier Haldorsen.

– Man finner fremdeles døde nå, men det er lite håp om å finne flere overlevende, legger han til.
Litt over en uke etter flommen handler det først og fremst om å hjelpe de som er igjen, forklarer Haldorsen.
– Mange blir tatt inn av venner og slektninger. Hvorvidt det er behov for egne leire, er ikke klart ennå.
Mange av innbyggerne har mistet alt de har, og det er enorme behov for tak over hodet, mat, vann og grunnleggende tjenester. Sanitære forhold som toalettfasiliteter og søppelhåndtering er særlig viktig nå for å forhindre utbrudd av sykdom.
– Her jobbes det på spreng. Logistikken har vært utfordrende fra første dag. En av hovedutfordringene er at det kun er en vei inn i byen, sier Haldorsen.
– Etter en slik situasjon som dette, hvor infrastruktur er vasket vekk, så blir det forurensning, skittent vann som renner ned i brønner, og folk som bor tett sammen. Da blir det risiko for utbrudd av sykdommer.

– Mange er i sjokk
Fra før jobbet Norges Røde Kors med mobile helsetjenester i Libya.
– Nå sender vi to mobile helseenheter til Derna. Lokale sykehus ble delvis ødelagt i flommen, så det vil være store behov innenfor helse de neste månedene.
Det gjelder også mental helse – mange er fortsatt i sjokk, forteller Haldorsen. På lengre sikt vil det handle om opprydding og gjenoppbygging.
– Dette kommer til å fortsette i lang tid, også når kameraene drar og verdens oppmerksomhet har flyttet seg bort, sier han.
Libya har hatt en langvarig konflikt som har ført til at det finnes to konkurrerende regjeringer som kontrollerer hver sin del av landet. Regjeringen som kontrollerer områdene i øst hvor Derna ligger, er ikke internasjonalt anerkjent. Likevel har Røde Kors hatt tilgang fra dag en, sier Haldorsen.
– Det å ha en nasjonal bevegelse i landet, gjør at vi får en annen tilgang. Her har det vært flere hundre lokale frivillige fra Røde Halvmåne i sving helt fra starten.

Ber om etterforskning
Ifølge Haldorsen er flommen i Libya et eksempel på klimasårbarhet som man kan forvente å se mer av fremover.
– Vi har sett det en stund at ekstremvær treffer oftere og mer intenst, og på steder hvor det ikke nødvendigvis har truffet før. Slik er det i dette tilfellet. Man er ikke vant til disse nedbørsmengdene i Libya, sier han.
Mandag tok demonstranter til gatene i Libya for å protestere mot myndighetene, som de mener ikke har gjort nok for å avverge katastrofen. Det skal nemlig ha vært varslet om manglende vedlikehold på demningene som brast i mange år.
Demonstrantene satte også fyr på huset til den avgåtte ordføreren i byen, ifølge The Guardian.
De siste dagene har flere libyske organisasjoner tatt til orde for at katastrofen må etterforskes av en uavhengig, internasjonal komite for å kartlegge hvem som har ansvaret for det manglende vedlikeholdet.
