Karen (24) sover med nødhjelp ved siden av senga: – Jeg føler meg ikke trygg

Huset til Karen Olaussen ligger i utkanten av det tidligere nabolaget Nyquistbyen, der 120 boliger ble revet i forbindelse med arbeidene med dobbeltsporet. Foran huset deres er husene borte, og tvers over gata ligger Rockwool-fabrikken. Ifølge geologene i Digital Geologi AS, som har utarbeidet en 3D-modell av området, bor Karen midt i en gammel skredgrop der det tidligere har rast ut mer enn 400 000 kubikkmeter med masse.

Olaussen synes det er utfordrende å bo oppå kvikkleire, særlig med tanke på at hun har bevegelsesutfordringer som gjør at hun ikke kan evakuere raskt dersom noe skulle skje. For selv om Bane NOR har stilt det meste av arbeidet med dobbeltsporet i bero etter at det kom nye rapporter om kvikkleireforekomstene i reguleringsområdet for det planlagte dobbeltsporet, fortsetter sprengningsarbeidet i tunnelene under byen – og dermed også under kvikkleira.

– Det oppleves vanskelig. Jeg prøver å ikke tenke på det, men samtidig bruker jeg elektrisk rullestol og vet at jeg ikke kommer meg unna hvis noe skjer. Derfor har jeg gått til innkjøp av en del ting som er anbefalt å ha i et beredskapslager, som mat og vann og lommelykt. Det står i en kasse ved siden av sengen min. I tillegg har jeg en hjelm, et tau og førstehjelpsutstyr. Jeg tenker at hvis det går et ras, så er jeg kanskje heldig og havner i en luftlomme. Noen synes kanskje det er drastisk, men det gjør at jeg føler meg litt tryggere.

Rykter og mistanker

Olaussen er oppvokst i nabolaget, men sier at hun per i dag ikke kjenner mange i området.

– Halve nabolaget er borte, da Nyquist-bydelen ble revet. I de husene som står igjen er det mest leieboere, så jeg vet ikke hva andre tenker om denne situasjonen. Jeg hører at folk har flyttet ut av husene sine, og heller leier ut i stedet for å bo her selv. Det er trist når man ikke kjenner naboene sine, da jeg var yngre hadde jeg venner i gata. Jeg har planer om å ta kontakt med velet for å høre hva de mener om saken, sier hun.

Den 9. september i år mottok husstander på kvikkleire i Moss, et brev fra kommunen. Der krever de at alle tiltak på tomtene som fører til endringer i terrenget – som graving, drenering, påbygg eller endring av eksisterende bygninger, og oppføring av gjerde eller bygging av platting – skal meldes særskilt til kommunen. I brevet, som Dagsavisen Moss Dagblad har fått en kopi av, oppfordrer de også til at innbyggerne varsler kommunen hvis de ser at «noen i det berørte området starter opp med arbeid som kan påvirke rasfaren, bør du ta kontakt med dem for å være sikker på at de har tillatelsene i orden. Hvis du fortsatt er i tvil, bør du også varsle kommunen.»

– Jeg tenker at det er merkelig at de kan rive et helt nabolag, mens vi må søke om hver minste lille sak på vår tomt. Og at vi i tillegg skal varsle om naboene våre gjør noe, mener Olaussen, som er MDG-politiker og sitter som observatør til styret i Bedre Byutvikling Moss i forkant av rettssaken gruppa har mot staten.

Redd og uten hjelp

Olaussen leier første etasje i barndomshjemmet av moren sin, og har dermed en lav leie som hun har råd til imens hun forsøker å spare til noe eget.

– Her er det også tilrettelagt for mine bevegelsesutfordringer. Det har gått greit å bo her så lenge arbeidet med jernbanen har vært i bero, eller de har gjort mindre arbeider. Men når de starter opp med større arbeider, vil jeg ikke bo her. I tillegg til bevegelsesutfordringene, har jeg en tilstand som heter PTSD, som fører til at jeg blir stiv av skrekk og får hjertebank hvis jeg utsettes for ukjente lyder. Det er ubehagelig og kan vare i flere minutter før jeg blir bedre.

For å få hjelp med å takle og forstå situasjonen, har hun blant annet snakket med en overlevende fra Gjerdrum.

– Han forteller at man hadde tillit til NGIs forsikring om at deres tiltak hadde gjort det trygt. Nå vet vi at tiltakene de innførte i Gjerdrum ikke tok høyde for skred utenfor byggeområdet, og da blir jeg bekymret. Situasjonen ligner veldig på den vi har i Moss.

– Hvordan ser du på framtiden for deg og familien din i Moss nå?

– Jeg har tatt kontakt med nabokontakten i Bane NOR, og spurt om hjelp til å flytte når de starter opp arbeidene igjen. Men det sier de at de ikke kan hjelpe med. De prøver å berolige meg med å si at jeg skal lese på nettsidene deres, og få informasjon derfra, men de svarer ikke på de store spørsmålene som for eksempel hvem som har ansvar for sikkerheten vår. Og de kan ikke vise til noen dokumentert effekt av de tiltakene de planlegger. Jeg ønsker ikke å være her. Jeg er redd.

Våkner i skrekk

24-åringen forteller at arbeidene med såkalt jet peling startet opp igjen i slutten av november.

– Det høres ut som de borer i veggene her. Når de har startet arbeidene igjen, sliter jeg med å sove. For på grunn av PTSD-en som trigges av lyder, våkner jeg i skrekk hvis de starter arbeidene klokken 7 om morgenen.

– Hvorfor er det viktig for deg å snakke om dette?

– Når ingen andre har gjort det, og jeg er i denne situasjonen selv, så vil jeg heller snakke om det og håpe at det kan gjøre at det blir tryggere å bo her. Jeg vet at det er flere i Gjerdrum som har blitt spurt om å uttale seg til pressen, men som ikke tør å stikke seg fram. Jeg har bodd her i 18 år, og vil jo egentlig ikke forlate barndomshjemmet. Forhåpentligvis skjer det ingen ting. Og mest sannsynlig skjer ingen ting. Likevel er sannsynligheten for at noe kan skje, for høy til at jeg føler meg trygg her, sier Karen Olaussen.

Bane NOR sikrer grunnen

Torunn Årset er direktør for Plan, miljø og teknikk i Moss kommune, og sier at de har opprettet en egen svartjeneste som kan besvare nettopp slike spørsmål som Karen har.

– Der får man svar innen rimelig tid, fra personer som har kunnskap om de ulike temaene knyttet til kvikkleire og grunnforhold. Men jeg kan svare på generelt grunnlag at brevet er sendt ut til personer som bor i faresonen, fordi tiltak som normalt er unntatt fra søknadsplikt – som å bygge en garasje på under 50 kvadratmeter for eksempel – kan være søknadspliktig når du bor i et kvikkleireområde, sier Årset.

Når aktører som Bane NOR får bygge i det samme området, er det ifølge Årset fordi de bygger kompensert, det vil si at de stabiliserer grunnen som en del av prosjektet.

– De har dokumentert at de utfører tilstrekkelige sikringstiltak så grunnen er sikker i byggefasen, og selvsagt etterpå.

– Hvem er det som kontrollerer at sikringstiltakene er tilstrekkelige?

– For jernbanen, er det Jernbanetilsynet som er overordnet tilsynsmyndighet. På lik linje med store veiprosjekter som for eksempel Europavei, har slike prosjekt en annen saksgang der de ikke går som byggsak i kommunene, men direkte fra regulering til bygging. Derfor har ikke kommunen ansvar for tilsyn for slike prosjekter i byggeperioden.

– Hvorfor ber kommunen innbyggere melde ifra om naboen gjør arbeider på sin tomt, og det er uvisst om byggingen er omsøkt?

– Det er fordi vi er opptatt av sikkerheten. Det er grunneier som har ansvar for sin egen tomt, men vi har tilfeller der noen bygger uten å søke om tillatelse. Derfor ønsker vi hjelp med å fange opp disse tilfellene, sier Årset.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Gry Catinka Wold

Journalist