Kaos og nok et ledervalg: Dette skjer nå i Storbritannia

Etter bare 45 dager i jobben kunngjorde Liz Truss torsdag ettermiddag at hun går av som partileder i Det konservative partiet, og at hun går av som statsminister så snart en ny er klar. Hun blir dermed den britiske statsministeren med kortest tid i jobben – den forrige «rekorden» hadde George Canning med sine 119 dager fram til han døde i 1827.

Truss trekker seg etter uker med bråk for hvordan hun har håndtert den økonomiske krisa Storbritannia står i. Dermed er det nok en gang tid for partilederjakt i toryene, og et av de store spørsmålene er om eksstatsminister Boris Johnson kan gjøre comeback. Flere andre kandidater nevnes også, mens opposisjonen krever at det umiddelbart lyses ut nyvalg.

Dette er situasjonen nå:

Hva har skjedd?

Truss’ statsministerperiode har vært kaotisk fra start til mål, og hun har slitt med populariteten. Truss tok over 6. september etter å ha gått seirende ut av lederduellen i partiet i etterkant av at Boris Johnson trakk seg som statsminister 7. juli. Han gikk av etter dager med massivt press fra flere partifeller, og flere sentrale politikere hadde trukket seg. Johnson hadde vært i hardt vær i forbindelse med flere saker, deriblant den såkalte partygate-skandalen i regjeringsapparatet, der en rekke sammenkomster ble holdt midt under pandemien og strenge restriksjoner.

En rekke kandidater meldte seg på i kampen om å ta over, og etter flere runder med avstemning sto det til slutt mellom daværende utenriksminister Liz Truss og tidligere finansminister Rishi Sunak. Truss vant til slutt med 57,4 prosent av stemmene, mot Sunaks 42,6 prosent.

Truss tok over med omfattende skatteletter som sitt viktigste løfte. Kwasi Kwarteng ble utpekt til finansminister, og i slutten av september kom han med utkast til budsjett – et såkalt «minibudsjett». Blant planene var de største skattekuttene på 50 år og økte låneopptak. Finansmarkedene reagerte umiddelbart og pundet sank raskt i verdi.

Kwarteng forsøkte å roe markedene, men så seg nødt til å gå bort fra planene om å kutte i den øverste satsen for inntektsskatt. Det var ikke nok, og etter uro og murring både internt i partiet og blant befolkningen endte det med at finansministeren fikk sparken 14. oktober. Planene om skattelette kom i en tid der mange britiske familier sliter med å få endene til å møtes. Storbritannia opplever den høyeste prisstigningen på flere år; prisene på gass og elektrisitet er mangedoblet. Nesten 8 millioner briter sliter med å betale regningene sine, ifølge tilsynsorganet Financial Conduct Authority.

Denne uka trakk også innenriksminister Suella Braverman seg. Samme dag var det en opphetet spørretime i Parlamentet, fulgt av en avstemning om å oppheve forbudet mot utvinning av skiferolje. Over 40 partifeller avsto av ulike grunner fra å stemme.

I tillegg til håndteringen av den økonomiske krisa, var Truss fersk statsminister da dronning Elizabeth døde. To dager før hadde de to møttes.

Hva skjer nå?

Graham Brady, som leder den mektige 1922-komiteen med ansvar for å organisere ledervalg i Det konservative partiet, har staket ut veien videre. Kandidater som ønsker å overta etter Truss, har fram til mandag på seg.

Innen da må de ha sikret støtte fra minst 100 konservative parlamentarikere. Hvis flere enn én kandidat klarer det, åpnes ledervalget for avstemning blant partiets medlemmer. Avstemningen vil foregå på nett, ifølge BBC. Ifølge Brady kan den neste partilederen være på plass innen neste fredag. Men resultatet kan altså være klart enda tidligere. Hvis bare én kandidat får nok nominasjoner, tar vedkommende automatisk over.

Hvem er kandidatene?

Allerede samme dag som Truss trakk seg meldte britiske medier at flere av de potensielle kandidatene startet jakten på nok støtte.

– Navnet som dukker opp igjen er Rishi Sunak, som var konkurrenten til Truss da hun ble valgt. Men min favoritt er Penny Mordaunt, som er parlamentarisk leder. Forsvarsministeren, Ben Wallace, kan plutselig melde seg på. Så meldes det om finansminister Jeremy Hunt, men det sies at han ikke vil stille. Vi får se, sa Trine Andersen, ansvarlig redaktør i Britiskpolitikk.no, til Dagsavisen torsdag.

Det viktigste for den nye lederen blir ikke skatt, men å samle partiet, fortsatte Andersen.

Det er ventet at Sunak gjør et nytt forsøk på ledervervet. Før den forrige lederduellen markerte han seg blant annet med å være uenig med Truss i spørsmålet om skattekutt akkurat nå. Enkelte folkevalgte toryer mener at lederkampen er tilrettelagt for en Sunak-seier, skriver The Guardian.

Mordaunt er en annen trolig kandidat. Hun kom på tredjeplass i kampen om å bli Johnsons etterfølger tidligere i år. Hun er brexit-forkjemper, og er toryenes parlamentariske leder i Underhuset.

Flere andre potensielle kandidater trekkes fram i mediene, men Boris Johnson får mye av oppmerksomheten. Daily Telegraph skriver at Johnson er på ferie i Karibia, men at han flyr hjem til Storbritannia nå i helgen. Eksstatsministeren skal allerede ha bedt flere konservative parlamentarikere om å støtte ham. Allerede kort tid etter at Truss tok over, ble det spekulert på om Johnsons tilhengere i partiet planla et comeback for ham.

Et stort spørsmål er om et nytt Johnson-forsøk vil splitte partiet.

– Den harde sannheten for Boris er at støtten hans ikke har endret seg i det hele tatt siden han ble kastet. Jeg kan ikke se for meg at han får flere enn 60 stemmer. Han er ferdig, sier en folkevalgt til The Guardian.

En annen lover umiddelbart å melde overgang til Labour hvis Johnson vinner fram.

Hva med Labour?

Labour har ikke hatt makta i Storbritannia på 12 år og har gjort flere dårlige valg. Men vinden ser ut til å ha snudd: Dersom det hadde vært valg nå, ligger Labour an til solid seier, ifølge meningsmålinger. Snittmålinger fra Poll of Polls fram til 20. oktober måler Labour til en oppslutning på rundt 53 prosent, mot toryenes 21.

Labour-leder Keir Starmer har gått hardt ut mot Truss-regjeringen, og han gikk tidligere i høst forbi Truss på målingene om hvem velgerne foretrekker som statsminister. Starmer har flere ganger krevd at det holdes nyvalg, og anklaget tidligere torsdag regjeringen for å være for fastlåst i «patetisk krangling» til å styre landet.

Seinere torsdag gjentok han kravet om nyvalg. «Det britiske folk fortjener bedre enn denne svingdøra med kaos», skrev Starmer på Twitter.

Også det skotske nasjonalistpartiet SNP og Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon har krevd nyvalg. Storbritannia må i holde nytt parlamentsvalg innen januar 2025.

Alt er imidlertid ikke rosenrødt for Labour, og flere fagforeninger har kritisert partiet for å ikke vise tydelig støtte i forbindelse med flere streiker og arbeidskamper i år. Da Starmer denne uka deltok på kongressen til Trades Unions Congress, en nasjonal sammenslutning av britiske fagforeninger, sa han at det viktigste han kan gjøre for arbeidsfolk, er å sikre at de vinner neste valg og får en Labour-regjering.

Hva med Truss nå?

Truss blir sittende til etterfølgeren er på plass. Da Truss tok fatt på statsministerjobben i september sa bare 12 prosent at de mente hun kom til å bli en god leder. En fersk meningsmåling fra YouGov viser at det ikke har blitt noe bedre: nå svarer kun 2 prosent av de spurte britene at de ser på henne som en god eller veldig god statsminister.

64 prosent går for svaralternativet forferdelig, 18 prosent for dårlig og 7 prosent for gjennomsnittlig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander er reportasjesjef og journalist i Dagsavisen. Hun har jobbet i avisa siden 2019. Ines ble først ansatt som utenriksjournalist. Hun har tidligere jobbet i NRK, NTB og VG.