Kan Irlands abortprosess kopieres i brexit-floken?

Torsdag ble det klart at parlamentet skal stemme over en ny avtale tirsdag 29. januar, etter at statsminister Theresa May skal legge fram en plan B førstkommende mandag. Den vanskelige brexit-striden har samtidig fått flere til å lete etter mulige veier ut. Uansett hva brexit-prosessen ender opp med er én ting sikkert: Saken skaper stor splittelse og sinne i den britiske befolkningen.

Et av forslagene er å kopiere prosessen Irland satte i gang før landet holdt folkeavstemning om abort i fjor.

Les også: Slik kom Irland fram til sitt historiske abortvalg

Betent

Folkeavstemningen i Irland endte med et overveldende flertall for å fjerne abortforbudet.

Beslutningen om i det hele tatt å holde en folkeavstemning, var basert på anbefalingene til en borgerforsamling (såkalt «citizens’ assembly») som ble opprettet for å lytte til eksperter og «vanlige borgere» i flere spørsmål, blant annet abort.

Irland holdt folkeavstemning om abort i fjor, etter en grundig prosess på forhånd. Foto: NTB scanpix

Abort var nesten totalforbudt i Irland, og abortspørsmålet hadde vært betent i flere tiår. Borgerforsamlingen besto av et utvalg av 99 tilfeldig valgte innbyggere, så representative som mulig ut fra kjønn, alder, bosted og sosial klasse. Forsamlingen tok imot 13.000 innspill, og endte med å anbefale å tillate abort uten restriksjoner.

– Vil gi tillit

Labour-representantene Stella Creasy og Lisa Nandy, som representerer hver sin valgkrets, én krets som stemte for å gå ut av EU og én som ga et flertall for å bli, mener Storbritannia nå bør opprette en slik forsamling, bestående av 500 borgere og tilrettelagt av eksperter, for å finne en konsensus om veien videre for brexit.

– I et fastlåst parlament kan dette være tilnærmingen som kan sikre at vi alle har tillit til at svarene er rettferdige, gjennomtenkte og ikke forutinntatte. Dersom for eksempel en borgerforsamling anbefaler en folkeavstemning kan det også vurdere hva spørsmålet bør være, skriver de to i en kronikk i The Guardian.

De to viser ikke bare til Irland, men til lignende prosesser på Island etter bankkrisen og til Canada og Australia i spørsmål om atomavfall og grunnlovsreform.

Les også: Mot norsk brexit eller omkamp?

Plan B

En rekke ulike forslag kan bli stilt av parlamentsmedlemmene i neste uke, når statsminister Theresa May skal presentere sin plan B til parlamentet. Det pågår nå frenetisk virksomhet blant politikerne for å sondere mulighetene for ulike løsninger, og ulike fløyer presser på for sine ulike preferanser. Så langt er det ikke noe opplagt flertall for noen av alternativene.

Theresa May skal legge fram sin plan B mandag. Foto: NTB scanpix

May overlevde mistillitsforslaget fremmet av Labour onsdag kveld, og inviterte deretter opposisjonspartienes ledere til samtaler.

Labour-leder Jeremy Corbyn har sagt at han ikke vil møte May med mindre hun utelukker at landet går ut av EU uten en avtale. Det vil ikke May utelukke, blant annet fordi trusselen om en «no-deal» er hennes kanskje viktigste brekkstang i håp om til slutt å samle støtte til en justert versjon av den nedstemte avtalen.

Jeremy Corbyn er sentral i dragkampen. Foto: NTB scanpix

Corbyn mener May med dette driver «utpressing» for å få representanter til å stemme for hennes avtale dersom hun legger en ny versjon av den. May blir også kritisert fordi hun ikke ser ut til å ville rikke seg langt, til tross for at hennes avtale ble massivt nedstemt med 432 mot 202 stemmer. Et av de viktigste spørsmålene er tollunion – May vil ikke at landet skal bli en del av en tollunion med EU, som Labour ønsker.

Les også: Dette er nøkkelspillerne i brexit-dramaet de neste dagene

Åsne Gullikstad

Journalist