Kan Boris Johnson komme tilbake?

Stemmeperioden blant konservative partimedlemmer går ut på fredag, men få er i tvil om hva den neste statsministeren i Storbritannia heter. Liz Truss leder stort på målingene blant partimedlemmene over Rishi Sunak i racet om å bli den neste konservative partilederen og dermed også ta over statsministerjobben.

Boris Johnson har lagt ut på en rundreise i landet for å kaste lys over hva han har fått til som statsminister, idet han nå er inne i sine siste dager i jobben. Johnson ble tvunget til å trekke seg etter at en etter en av sentrale partifeller og statsråder i regjeringen hans gikk offentlig ut mot ham tidligere i sommer.

Men har britisk toppolitikk sett det siste av den kontroversielle politikeren? Det er ikke alle så sikre på.

Fremtidig comeback?

I alle fall hevder den konservative politikeren Rory Stewart, som selv stilte som partilederkandidat da Johnson ble valgt for bare tre år siden, at Johnson vil forsøke å komme tilbake. Johnson håper å «ta en Berlusconi» og gjøre et populistisk comeback i Downing Street, spekulerte Stewart i et intervju med The Guardian denne uka. Referansen gjaldt den tidligere skandalebefengte italienske statsministeren Silvio Berlusconi, som har sagt han stille til Senatet i valget i Italia denne høsten.

Stewart påpeker at det er mange i det konservative partiet som vil ha Johnson tilbake. Selv har ikke Stewart noe til overs for Johnson, og kaller ham «farlig».

– Jeg tror vi må minne folk på hvorfor han gikk. Han burde ha gått mye, mye tidligere. Det han gjorde var dypt, dypt skammelig – og farlig, sa Stewart.

Johnson måtte gå etter økende misnøye i partiet, særlig etter at det ble avslørt at det ble holdt en rekke fester og sammenkomster rundt statsministerens kontor midt under nedstengningen i pandemien.

En parlamentskomite skal gjennomføre en granskning rundt hvorvidt Johnson førte parlamentet bak lyset da han benektet at koronareglene ble brutt i Downing Street. Hva denne komiteen kommer fram til, kan ha innvirkning på hvor gode sjanser Johnson har til eventuelt å komme tilbake, om han skulle vurdere det.

Johnson-boost

Allerede før Liz Truss er valgt som ny partileder, er det nemlig spekulasjoner i og rundt partiet om hun kan komme til å bli utfordret til partilederjobben igjen allerede før neste valg. En tidligere rådgiver til Johnson sier til The Guardian at Johnson «er enig med de fleste toryene om at Liz kommer til å bli en katastrofe», og antyder at Johnson kan komme tilbake ved å gi tilhengerne nytt håp dersom det går dårlig med partiet under Liz Truss.

Nettopp frykten for at Boris Johnson hadde så mange skandaler knyttet ved seg at partiet ville bli straffet av velgerne ved neste valg, var en viktig grunn til at mange sentrale partifeller til slutt vendte seg mot ham. Men om Truss vil gjøre det noe bedre, er usikkert, også fordi toryene allerede har hatt makten i 12 år nå. Neste valg må holdes innen 2024. Johnson har vist at han har evnen til å tiltrekke seg mange velgere tidligere, under brakvalget i 2019. Da hadde han imidlertid løftet om å gjennomføre brexit å slå i bordet med, noe som trolig skaffet ham mange velgere.

Flere målinger viser at Liz Truss leder med svært god margin over Rishi Sunak i lederracet. En måling nylig utført for Sky News blant medlemmene i Det konservative partiet ga en ledelse på hele 32 prosentpoeng for Truss foran Sunak; 66 prosent mot 34 prosent. Det er partimedlemmene som velger den neste lederen gjennom en mange uker lang stemmeperiode som avsluttes fredag. Vinneren blir kunngjort mandag 5. september.

Men målingen viste også noe annet, som ikke var like god oppmuntring for Truss: At Boris Johnson fortsatt har stor støtte blant partimedlemmene. Dersom Johnson hadde vært i et race med Sunak og Truss, ville faktisk flest ha stemt på Johnson; 46 prosent. 24 prosent ville stemt på Liz Truss og 23 prosent på Rishi Sunak. 55 prosent sier det var galt å tvinge Johnson til å gå av, mens 40 prosent mener det var riktig. Dette er tall som kan gi en oppmuntring til Johnson dersom han skulle tenke på comeback. Det snakkes om at partifeller som var med på å felle Johnson kan komme til å angre, eller allerede gjør det.

Ulempe

Også en annen faktor kan gi Truss en ulempe: Selv om hun, målt opp mot Rishi Sunak, ser ut til å få overveldende støtte blant partimedlemmene, altså grasrota i partiet, har hun ikke flertallet i partiets parlamentsgruppe bak seg. Før man sto igjen med de to kandidatene, var det en elimineringsprosess i partigruppen i parlamentet, der andre kandidater ble stemt ut gjennom fem runder. I samtlige runder var det Rishi Sunak som fikk flest stemmer. Men det er altså de over 160.000 partimedlemmene som velger leder til slutt.

Bare tre andre partiledere (både blant de konservative og Labour) er blitt valgt mot ønsket til partiets parlamentarikere, påpeker Peter Kellner, politisk kommentator og tidligere president i målingsselskapet YouGov, i en artikkel for Prospect Magazine. Han refererer til konservative Iain Duncan-Smith og Labour-politikerne Jeremy Corbyn og Ed Miliband. De ble enten stemt ut av sine egne eller gjorde elendige valg senere.

– Partier har stort sett gjort det bedre når deres parlamentarikere og grasrota har ønsket den samme kandidaten, skriver Kellner, og viser til Tony Blair, David Cameron og Boris Johnson.

– Glansen ble slitt av dem alle til slutt, men hver og en vant det første valget, påpeker Kellner.

Han viser også til målinger der Liz Truss blir satt opp mot Labour-leder Keir Starmer. I begynnelsen av august, da racet mellom Truss og Sunak akkurat hadde begynt, lå Truss og Starmer ganske likt på spørsmålet om hvem velgerne vil foretrekke som statsminister: Truss på 29 prosent, Starmer på 28 prosent. Men to uker senere, etter intenst søkelys, oppmerksomhet og debatt i den konservative lederkampen, er det flere som vil foretrekke Labour-lederen: 31 prosent, mot 23 prosent for Truss. Samtidig har Truss falt på målinger over hva velgerne syns om henne.

Vekket oppsikt

Så hva har skjedd for Truss? Ifølge fokusgrupper er det særlig en flere år gammel uttalelse fra Truss som ble lekket nylig som har falt i dårlig jord blant velgerne. Der antydet Truss at manglende kunnskap og stå-på-vilje hos britiske arbeidere bidro til at økonomien gikk dårlig.

Truss håper imidlertid å vinne velgere på sitt hovedløfte, i en tid der folk sliter med svært høye levekostnader: Å kutte skattene kraftig, og fokusere på økonomisk vekst. Hun ønsker også å øke pengebruken på forsvaret og være «tøff på kriminalitet», og har Margret Thatcher som et av sine forbilder.

Men allerede før hun har blitt statsminister har Truss, som nå er utenriksminister i Boris Johnsons regjering, vekket oppsikt med en udiplomatisk uttalelse. Under et konservativt valgmøte forrige uke ble hun spurt om hun anså Frankrikes president Emmanuel Macron som «venn eller fiende». Da svarte hun at «juryen er ute» på det spørsmålet. Hun ville vurdere Macron ut fra hans handlinger, ikke ord, dersom hun blir statsminister. Sunak svarte derimot at Macron er en venn.

Svaret fra Truss har fått Macron til å reagere. Han sier at Storbritannia er en venn, «uansett hvem som leder, noen ganger på tross av hvem som leder».

– Dersom vi, det franske og britiske folk, ikke er i stand til å si om vi er venner eller fiender, har vi store problemer foran oss, sa Macron.

Frankrike og Storbritannia har hatt flere politiske dragkamper, blant annet som følge av brexit og migrantkrisen, og blant en del euroskeptiske konservative anses det som viktig å markere seg overfor Frankrike og EU. Men de to landene er like fullt nære allierte, blant annet som viktige medlemmer av Nato. Truss’ kommentarer vekket reaksjoner både i Frankrike og i Storbritannia, særlig fordi dette er en tid da det anses som svært viktig at Nato-allierte står sammen og ikke signaliserer intern splid overfor Russland.

– Selv om det så ut til at kommentaren falt i god jord hos det konservative publikummet, er hun fortsatt utenriksminister – Storbritannias øverste diplomat. Derfor betyr virkelig det hun sier om internasjonale relasjoner noe, skriver BBCs politiske reporter David Wallace Lockhart i en analyse, og mener dette ikke vil være slutten på denne historien.

Boris Johnson kommenterte derimot at Macron er en svært god venn av Storbritannia – på fransk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Åsne Gullikstad

Journalist