Johanne Refseth gir deg et kræsjkurs i terapi: – Egentlig er psykologi veldig enkelt

− Jeg håpet, men forventet ingenting. Nå har den jo vært på toppen av den generelle bestselgerlista i tre uker. Det var ikke forventa!

Det er en blid og fornøyd Johanne Refseth som tar telefonen når Dagsavisen ringer henne mens hun er på vei hjem fra Femundsmarka med sin tre år gamle datter. Boka hennes «Psykolog med sovepose» ble månedens sakprosa-vinner i april, og har nå vært nummer én på bestselgerlista fire uker på rad.

− Det synes jeg er utrolig fantastisk, fordi det jeg ville med boka var at mange skulle lære det som står i den.

Det var da Refseth gikk gjennom et brudd og en påfølgende kjærlighetssorg at hun begynte å oppsøke naturen. «Psykolog med sovepose» er historien om psykologen som kurerte sin egen kjærlighetssorg ved å bli en utesovende friluftselsker.

Ekskluderende psykologi

Refseth er utdannet psykolog med spesialkompetanse i intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP), og hjernen bak den populære instagram-kontoen «psykolog.med.sovepose». Hun jobber privat med foredrag og terapi, og er også en innlevering unna å være psykologspesialist i samfunns- og allmennpsykologi. Selv mener hun boka inneholder enkle psykologiske grep alle bør kunne.

− Jeg synes selvhjelpsbøker er litt kjedelige, og ville derfor skrive en som var morsom, og som handla om noe annet enn bare psykologi.

«Psykolog med sovepose» handler om friluftsliv, fisketurer, bålkaffe og om psykologien bak det å være menneske. Språket er enkelt og skrevet på en måte som gjør at man ikke trenger å anstrenge seg for å forstå det man leser. Det var et bevisst valg, forklarer Refseth, som synes psykologi ofte skrives om på en knotete og komplisert måte som gjør det utilgjengelig for folk flest. Det synes hun er ekskluderende.

− Egentlig er psykologi veldig enkelt, og ikke noe man trenger en universitetsgrad for å forstå. Følelser for eksempel, er noe vi forholder oss til hver eneste dag. Samtidig fører det at folk vet for lite om hvordan psyken fungerer, til at det er unødvendig mye lidelse. Jeg har sett altfor mange ganger at folk har det verre enn de trenger fordi de ikke har hatt tilgang til den kunnskapen som kunne hjulpet dem. Denne boka kan være med å rette opp i dette, og at den selger bra betyr at mange kan få det litt bedre. Det betyr mye for meg.

Gir slipp i skogen

Mange skriver direkte til Refseth på Instagram at de har lest boka hennes og at den har vært betydningsfull for dem. Også Instagramkontoen hennes har blitt viktig for mange. Det opplever hun som fint og rørende.

– Driften av instagramkontoen er noe jeg gjør gratis, som et bidrag til å gjøre folkehelsa i Norge litt bedre. Det er noe jeg virkelig brenner for, også gir det selvfølgelig inntekt i form av foredrag, skriving, undervisning og terapi.

Selv om boka inneholder mange generelle grep, er også Refseth personlig, og åpner seg opp om sitt liv og sin erfaring med å miste en bror, hvordan hun bearbeidet det og hvordan hun opplever at noe av det psykologer prøver å få til terapirommet, skjer litt av seg selv i naturen. Hvis Refseth har en periode hvor hun tenker mye, merker hun at hun roer seg idet hun kommer ut i skogen. Det samme gjelder hvis hun er selvkritisk. I skogen gir hun slipp.

– Vi slapper mer av i systemet vårt i friluft. Faktisk ser det ut til at noe av det vi prøver å få til å skje i terapi, skjer av seg selv når vi er ute i naturen. Men problemet med at det bare skjer, er at folk da ikke vet hva de har gjort riktig for å få det bedre. Vi må vite hva vi faktisk gjør, sånn at vi kan bruke det bevisst.

Kræsjkurs i terapi

Hva som skjer i et menneske når det har følelser, er det psykologer prøver å jobbe med i terapirommet. I boka skriver Refseth mye om følelseslokk og unngåelsesstrategier, som et verktøy til å kartlegge og forstå egne følelsesmønstre. Et «superkræsjkurs i terapi», kaller hun det.

– I utgangspunktet skal følelser fungere som et kompass, du skal kunne føle deg trygg og rolig i en følelse og vite hva du skal gjøre med den. Men mange er vokst opp med foreldre eller i et samfunn hvor noen følelser er mer velkomne og tilgjengelige enn andre. Det kan ha gjort at kroppen begynner å reagere på noen følelser istedenfor å merke dem, i form av fysiske plager som kvalme, uro i magen, anspenthet eller uklarhet i hodet.

– Så istedenfor at du merker at du blir glad, lei deg eller sint, får du for eksempel stive nakkemuskler eller magesmerter. Det er utrolig lite informativt, og for mange kan resultatet bli at man nettopp unngår det som vekker følelser, for eksempel ved å unngå konflikter, ikke søke på jobben man gjerne vil ha, slå opp med han fyren som virkelig var noe. Dette er et adferdsmønster som kan ødelegge liv hvis det får seile fritt på egenhånd. Trikset er å kunne litt om det, kjenne igjen sine egne mønstre og prøve å få fatt i det som ligger under.

Refseth har troa på at folk kan få det bedre med seg selv hvis de etter hvert lærer seg sine egne reaksjonsmønstre, slik at de bevisst kan bruke det ute i naturen.

Fireårsprosjekt

«Psykologifaget har skuffende lite overføringsverdi til eget liv», skriver Refseth i boka.

− Andre psykologer tenker nok det samme. Fordelen er jo at vi kan kjenne igjen hva det er vi driver med, men det er ikke alltid så lett å se seg selv utenfra. Jeg tror at mange som går i terapi tenker at psykologen nærmest er perfekt, og det kan være ubehagelig å snakke med noen man tror kan alt og gjør alt riktig. Jeg tror derfor det er viktig å være litt sårbar som psykolog, og åpen om at det vi kan er å hjelpe andre, men at det ikke betyr at vi har alt på stell selv.

Det var da Refseth begynte å studere psykologi at hun fikk åpenbaringen om at det hun lærte, burde alle kunne. I 2017 fikk hun ideen om å bruke Instagramkontoen sin til å skrive om friluftsliv i kombinasjon med psykologi. Det er ikke bare lett, synes hun.

– Jeg bruker veldig forskjellige deler av hjernen når jeg skriver om psykologi og når jeg skriver om friluftsliv. Derfor brukte jeg fire år på å skrive denne boka.

Avstand til friluftsliv

Refseth regner med at hun i løpet av 2022 kommer til å sove ute mellom 40 og 50 netter. Det er i naturen hun trives best, og aller best i skogen, som er «naturen i hennes liv».

– Jeg starta med å gå hardt ut og telte i fjellet. Jeg syntes det var så hinsides kult at jeg kunne bo hvor jeg ville, som på toppen av et fjell. Men etter hvert passerte nyhetsverdien i det for meg. Så da fant jeg meg til rette i skogen.

Gjennom Instagramkontoen sin har hun bitt seg merke i at mange føler en avstand til friluftsliv, at de synes det virker vanskelig og at det er mye de må sette seg inn i.

– Det er egentlig ikke vanskelig å drive med friluftsliv. Å ta med seg et telt og en sovepose ut i naturen er lekende lett. Men mentalt innebærer det kanskje at man gjør noe som ikke føles helt som hjemmebane for en. Jeg tenkte lenge at jeg ikke kunne nok om friluftsliv, jeg er ikke vokst opp med det. Det er klart det er ting man må lære, men de fleste har en utdannelse, og det er mye vanskeligere å bli lærer eller tømrer, enn å sette opp et telt.

I motsetning til Refseth, vokser hennes egen datter opp med et rikt friluftsliv og kunnskap hun ikke selv hadde som barn.

– Jeg håper hun kan kjenne på at hun eier villmarka, at hun alltid kan dra dit hvis hun trenger ro, fred og mental styrke. Der kan hun føle seg hjemme. Det er det jeg gjerne vil med boka, at folk skal få en nøkkel til å føle seg hjemme i naturen selv om man ikke er vokst opp i speideren. Vi er mange som ikke har gjort det, og vi hører like mye hjemme der ute som de med Lars Monsen-foreldre.

Alle menn er svin-perioden

I kjærlighetssorgen hadde hun en «Alle menn er svin»-periode utpå sommeren i Nordmarka. Hun skulle ha et mannefritt år.

– Det er selvfølgelig sagt litt humoristisk, men jeg tror egentlig det kan være en sunn periode, så lenge det holdes innenfor rimelighetens grenser. Aggressiv bør man ikke bli, men å kunne være i kontakt med det sinnet man har overfor en eks for eksempel, tenke over hva som ikke funka og få distansert seg fra det som ikke er bra, er utrolig viktig for helingsprosessen.

Det går heldigvis litt over etter hvert, utdyper Refseth. Hun visste jo at det var mange gode menn også.

– Men det var godt å få frest fra seg litt. For min del var det utrolig viktig å oppleve mestringen det var å klare meg alene. Jeg har lenge vært flink til å gjøre det andre vil, så å bevise for meg selv at jeg klarte meg helt fint alene, var en stor ting.

Det åpnet også muligheten for et helt annet friluftsliv. Et uavhengig et, hvor hun kunne dra når og hvor hun ville.

Kommet for å bli

At to sommerferier med pandemi har gjort at mange flere har tydd til Norgesferie og friluftsliv, tror Refseth er veldig bra.

– Pandemien har jo ikke gitt oss så mange andre valg. Sosiale medier kan kritiseres for mye, men når det gjelder friluftsliv har det bidratt til å vise hvor hyggelig det er. Telefoner kan ta kjempefine bilder, og folk blir inspirert og vil prøve selv. Reklameverdien av å få kommunisert ut til et bredt publikum hvor utrolig fint dette er, skal man ikke kimse av.

Hun tror entusiasmen for friluftsliv blant nordmenn er kommet for å bli, og synes det virker som mange søker seg tilbake til det opprinnelige og rolige. Spesielt gøy synes hun det er at også mange unge nå benytter seg av ferie i naturen.

– Å finne tilbake til kontakten og kjernen i seg selv, er godt for den psykiske og fysiske helsa vår. I et samfunn hvor ting ellers går veldig fort og mye skjer foran skjermer, gir det oss mye. Vi lever i et samfunn hvor det er lett å unngå å kjenne på følelser, fordi det hele tiden legges opp til det. Vi blir alltid forstyrra og er alltid tilgjengelige via telefonene våre.

– Så: kom deg unna det! Da kommer du nærmere deg selv. Også gjør naturen sin greie.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Thale Heidel Engelsen

Journalist