Jobb mindre – lev mer

God morgen. Seks timers arbeidsdag. Det høres da forlokkende ut?

– Ja, jeg tenker at det er på høy tid. Nå har det lenge vært et mål om jobbe lenge, så nå er det på tide å tenke at man skal bruke så lite tid som mulig på lønnsarbeid. Tenker vi på flyt-perioden, den tiden vi er effektive, så har vi en maksgrense på fire timer. Da får vi også brukt våre evner på andre ting enn bare jobb. Ser man på det miljømessige, noe den tyske forskeren Phillipp Frey har regnet ut, er seks timers uken det mest ideelle hvis vi skal redusere utslippene og nå internasjonale klimamål.

Hvor lange dager har du selv?

– Det varierer veldig, noen dager blir ganske lange opp mot frister, men jeg prøver å holde meg til 37,5 timer per uke i snitt ved å jobbe mindre når jeg kan. Også tar jeg heller helt fri ved bruk av ubetalt permisjon når jeg har behov for å gjøre noe annet enn lønnsarbeid, når sparekontoen tillater det.

Vi opplever alle hverdager full av stress. Mange sliter med å få endene til å møtes, og vi slites i filler høye renter, dyr strøm og galopperende matvarepriser. Vi må jobbe mer, for å få råd til mindre. Hvilke grep kan vi selv gjøre for å få et bedre liv uten å nærmest jobbe oss i hjel?

– Jeg tror at vi kollektivt står på i jobbene våre til vi blir utslitt. I arbeidsmiljøloven står det at jobben skal være helsefremmende og berikende, og at den skal ha variasjon. Jeg hører motstanderne av kortere arbeidsdager sier at vi sliter oss ut på fritiden ved å ha så mange fritidsaktiviteter. Ledere er flinkere til å gjøre ting på fritiden som gir mer overskudd, men det er ikke alltid at vanlige arbeidstakere har like mye overskudd til å gjøre så mye på fritiden.

Du har selv erfaring med å slite med å få hverdagen til å gå opp. Hvordan opplevde du dette?

– Jeg ble mer og mer sliten og lei, og fikk kroppslige plager som vondt i rygg, nakke og hodeverk.

Hvilke forandringer gjorde du?

– Da som nå, jobbet jeg som konsulent. Prøvde litt forskjellig, som å jobbe deltid, men endte opp med å jobbe mer enn det kontrakten tilsa. Jeg har tidligere sagt opp jobben, tatt permisjon, og satt av tid til å gjøre det jeg har lyst til, som å skrive bok. Jeg har blitt flinkere til å se hva som er viktig. Hva som er godt for meg. Jeg passer mer på å prioritere meg selv. I dag jobber jeg 100 prosent, men jeg har en fleksibel jobb, og legger til rette som jeg selv vil. Har jeg mye å gjøre foretrekker jeg å jobbe hjemmefra. I de periodene kan det være vanskelig å finne flyten i et fellesskap på kontoret. Man må gripe de mulighetene man har. Har man hatt en travel uke, så kan man med god samvittighet roe ned den neste uken.

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

Har livet blitt bedre etter du gjorde noen grep?

– Jeg har ikke vondt i kroppen lenger. Får jeg hodeverk, så er det fordi jeg er stresset, eller ikke har beveget meg nok. Da går jeg en tur og får lufter hodet, eller jeg tar noen bøy og tøy øvelser. Det er de grepene jeg tar. Livet har blitt bedre, men fortsatt kan jeg få dårlig samvittighet for at jeg ikke strekker til hjemme og på jobb. For meg kommer familien først, og jeg øver på å ikke få dårlig samvittighet om jeg sier nei til noe.

Hvordan kan samfunnet og arbeidslivet endres – slik at vi kan jobbe mindre og leve mer?

– Det er et politisk og økonomisk valg. Norge ligger på verdenstoppen i forbruk, og politikken er lagt opp slik at vi skal jobbe og forbruke mye, samtidig som at folk blir slitne av å stå i tidsklemma. Vi har nok penger i dette landet, men de er skjevt fordelt. Vi må ta et kollektivt grep og snu utviklingen. Vi arbeidstakere må si ifra at det er nok.

Les også: Eiendom Norge om regulering av leiepriser: Et velment, men feilslått forslag

Er det mulig å få til dette, uten av det går ut over Norge som samfunn?

– Det er mulig. Her trenger vi en sterk fagbevegelse som kan bidra til at vi styrker velferden og jobber mindre. Hadde det vært enkelt hadde vi gjort det for lenge siden, og det er sterke motkrefter til dette.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Reclaiming Conversation» av Sherry Turkle. Den boken gjorde meg oppmerksom på hva mobiltelefonen gjør med våre relasjoner, og hvor viktig ansikt til ansikt samtaler er.

Hva gjør deg lykkelig?

– Padle kajakk. Det har vært mindre nå, siden min padlevenninne har vært gravid og fått barn. Men vi håper å få det til igjen.

Hvem var din barndomshelt?

– Gunvor, min lærer på barneskolen da jeg bodde i Songdalen. Jeg husker klassen var på besøk hos henne, og hun hadde svære bokhyller fylt med bøker. Hun sa at hun i studietiden hadde brukt det samme på å kjøpe bøker, som andre brukte på røyk.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg kan fremstå litt streng i møter med nye folk, noe som ikke er mitt ønske eller vilje. Kanskje det hjelper litt at jeg har sørlandsdialekt, da det virker litt mildere.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er veldig dårlig på å skeie ut. Kanskje det å ta en massasje?

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Da må jeg si for redusert arbeidstid.

Er det noe du angrer på?

– Kan være at jeg jobbet for mye da min nå ni år gamle datter var yngre. Men hadde jeg jobbet mindre da, så hadde det vel ikke blitt noen bok heller.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Tror det må bli min mann. Han er flink til å roe meg ned i uforutsette situasjoner.

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tom Vestreng

Tom Vestreng er journalist i nyhetsavdelingen i Dagsavisen. Han skriver mye om sosial ulikhet. Tips han gjerne om en sterk historie.