Joakim Kleven: – Jeg kommer til å leve på dette resten av livet mitt

– Jeg føler jeg bare er en random fyr som har blitt spurt om å være med på det her, sier Joakim Kleven (28) til Dagsavisen om «Skal vi danse»-deltakelsen.

Han er influencer, fotograf og filmregissør, og selv om han har vært på TV før, i TV2-seriene «Bloggerne» og «Sophie Elises Verden», har han ikke vent seg helt til rampelyset. I mange år har han vært storfan av underholdningsprogrammet «Skal vi danse», som er å se på skjermen hver lørdagskveld fremover. For noen år siden tok han pressebilder og jobbet bak kulissene før opptak. I år er han selv på parketten.

– Det har vært noen syke dager, men fy fader så gøy det har vært, sier han.

Dagsavisen får tak i Kleven klokken 21.30 en mandagskveld. Det er travle dager for 28-åringen. Denne høsten skal han, som den første noensinne i «Skal vi danse» sin historie, svinge seg på parketten med en av samme kjønn – proffdanseren Benjamin Jayakoddy.

TV2-programmet hadde premiere lørdag 28. august.

Genuin lykke

«Dette er noe av det råeste jeg har sett på en «Skal vi danse»-premiere noensinne», sa Merete Lingjærde i sin tilbakemelding til Kleven og Jayakoddy lørdag kveld. Like etter fikk han servert en 10-er av Morten Hegseth, den høyeste poengsummen man kan få, etterfulgt av en 8-er og en 9-er av Lingjærde og Trine Dehli Cleve. Kleven har enda ikke klart å lande helt etter lørdagen. Faktisk vet han ikke om han noensinne vil det.

– Jeg kommer til å leve på det resten av livet mitt. Det man ser på premieren er genuin lykke. Jeg var enormt glad og letta, for fy fader så skummelt og gøy det var.

I dialogen med produksjonen i forkant av innspillingsperioden ga Kleven tydelig uttrykk for at han synes det er på tide med et dansepar med to likekjønnede, og at han selv ønsket seg en mannlig dansepartner.

– Det var mitt ønske, og det ble oppfylt. TV2 var også glade for at jeg ville det.

Kleven og Jayakoddy har trening på kveldstid. Det passer Kleven, som det B-mennesket han er, veldig bra. Men det blir sene kvelder.

– Jeg er på vei hjem nå og prøver å finne et sted med nattmat, sier Kleven mens man kan høre ham trave gjennom Oslos gater.

Burger, diva og identitet

– Hvorfor er det viktig med et dansepar bestående av to menn?

– Det er viktig fordi …

Over telefonen kommer lyden av dører som åpnes og Kleven som slenger ut et «halo!»

– Vent litt. Sorry! Kan jeg bare bestille noe superkjapt?

– Selvfølgelig.

– Kunne jeg fått en cheeseburger med drikke? Takeaway. To hundre gram.

– Haha, jeg føler meg som den divaen som liksom er så busy at jeg avbryter et viktig samtaleemne for å kjøpe mat. Jeg skal bare hjem og kose meg med dette alene, altså.

Kleven synes det er på tide å vise to menn sammen i et så folkekjært program som «Skal vi danse». Det handler ikke om legning, men om identitet, mener han.

– Det handler om å tørre å være alt mulig, uten å være redd for å bli puttet i en bås. Verden hadde vært et fantastisk sted hvis alle lot identiteten sin blomstre, sier han.

Han tror det er viktig at folk ser mangfold på TV.

– Det er ikke noe nytt med homofili, men vi har aldri sett det i det konseptet, og jo mer verden blir eksponert for noe jo mer normalt blir det jo.

Store mengder kjærlighet

At Kleven får være med å vise to menn på dansegulvet synes han er fint, men han håper folk ser dansen deres for det det er – en dans gjennomført av to mennesker, som ser kul ut uavhengig av om de er to menn eller ei.

– Vi skal ikke bruke det som noe kort for å sanke inn stemmer, sier han, før vi blir avbrutt igjen.

– Litt salat. Ikke mais, men tomat og agurk. Og ikke løk! Men gjerne masse dressing. Tusen takk.

Kleven gjør seg ferdig med burgerbestillingen sin før vi går over til å snakke om responsen etter premieren. Skal vi tro Kleven selv har han kun mottatt enorme mengder kjærlighet, og ikke noe hets.

– Så mye kjærlighet har jeg faktisk aldri opplevd før. Jeg kan ikke tro at dette er livet mitt nå, sier han.

I frykt for å høres klisjé ut, innrømmer Kleven likevel at han håper å kunne være et forbilde for barn og unge.

– Vi har masse flotte skeive forbilder i dag som hyller det å være annerledes, men da jeg var ti år gammel hadde jeg nesten ingen.

Selv så han på Idol og «Skal vi danse» sammen med familien. Han tror det er viktig og bra å vise mangfold i programmer som samler familier og når ut til ulike aldersgrupper.

– Så kan de se, på tvers av aldersgrupper, at dette er normalt og kanskje til og med tenke at det er vakkert. Kanskje kan jeg være med på å endre holdninger, og det er helt magisk for meg.

Beyoncé møter nerver

Kleven gikk inn i dansekonkurransen med en liten dose selvtillit. Han kunne da ikke være den dårligste, tenkte han.

– Jeg kan vrikke på rumpa og tror alltid at jeg er Beyoncé på byen. Men alt jeg har trodd jeg har kunnet om dansing har vært feil. Bevegelsene ligger ikke primært i hoftene, slik jeg trodde, men i magemuskulaturen, ryggen og en god holdning, innrømmer Kleven.

Han var heller ikke forberedt på hvor mye han også måtte jobbe med hodet og tankene. Det har vært hans største utfordring til nå.

– Enten får jeg overtenning eller så overtenker jeg. Jeg må tillate kroppen min å vise det den husker. Det jeg gjorde på dansegulvet på lørdag gikk nesten på automatikk.

Kleven mener det nærmeste han kommer å være sportsinteressert er «Skal vi danse». Også elsker han den visuelle delen av det, og å uttrykke seg gjennom dansen og ved hjelp av kroppen.

– Jeg er egentlig en homo med veldig dårlige nerver. Jeg lærer mye om psyken min ved å delta.

– Hvem heier du på selv, da? Hvis du ikke kan velge deg selv?

– Anniken Jørgensen. Hundre prosent. Jeg er enormt stolt av oss uansett, men oss to i finalen hadde vært en syk opplevelse. Hun er bestevenninna mi og vi har gjort de største tingene i livene våre sammen. Egentlig synes jeg vennskapet vårt er ikonisk, svarer Kleven.

Bloggeren Anniken Jørgensen og Kleven ble kjent da Jørgensen var 17 år og deltok i Aftenposten-serien Sweatshop.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!

Thale Heidel Engelsen

Journalist