– Jeg tror jeg er litt forsiktig med å ha hodet under vann

Det er nydelig vær i hovedstaden og mange har tatt turen til Sørenga i Oslo. Både brygger og strender er fulle. Men badevannet her har de siste årene skapt overskrifter som «badefavoritt får strykkarakter», «raser over mulig kjempeutslipp av kloakk ved Sørenga» og «mulig E.coli på Sørenga: – Ekkelt!».

Marianne Glasø har likevel tatt turen dit.

– Vi snakket litt om det i går og jeg har hørt mange snakke om at det ikke er så bra kvalitet, sier hun til Dagsavisen.

Både hun og Arthur Sudaria har planer om å ta turen ut i vannet etter de har spist opp isen sin. Sudaria er ikke spesielt bekymret.

– Det er jo andre som er ute og bader. Hvis de klarer det så kan vel vi også gjøre det, sier han.

Oslo kommune måler vannkvaliteten på Oslos badeplasser flere dager i uka, og Sørenga får ofte tommel opp, men skiller seg likevel ut enkelte uker av året.

– Forsiktig med å ha hodet under vann

Arthur Sudaria forteller at han kommer fra Asia og at han kanskje hadde vært litt mer forsiktig med bading der. I Norge bekymrer han seg ikke for mye i havet. Marianne Glasø skyter inn at hun passer litt ekstra på.

– Jeg tror jeg er litt forsiktig med å ha hodet under vann. Ikke at jeg kommer til å kose meg masse i vannet, men en liten tur blir bra, sier hun.

På Oslo kommunes nettsider er det mulig å sjekke om det er greit å bade eller ikke. Vannkvaliteten for byens badesteder tommel opp eller tommel ned. Verken Marianne Glasø eller Arthur Sudaria sjekker vannkvaliteten når de er i Oslo.

– Jeg gjør det når jeg er i Stavanger, fordi der er det en del olje og sånn, så jeg er mer obs på det der, sier Sudaria.

Han synes at det kunne vært en enklere måte å få tak i informasjonen enn å gå inn på kommunens nettsider.

– Jeg føler det burde være mulig å gå til avisen for å sjekke badekvaliteten der istedenfor at du må søke det opp selv, for det er ikke så mange som vet om det, sier han.

I Bymiljøetatens årsrapport om badevannskvalitet for 2022, skriver de at det er behov for å se på selve varslingssystemet framover.

Sørenga og Bjørvika

I perioden 2019–2022 ble Sørenga klassifisert som dårlig. Klassifiseringen de siste årene ble satt etter endt sesong. Derfor er det ingen klassifisering for 2023 ennå, men pressevakten til Bymiljøetaten i Oslo kommune, Bård Eion Flaen, sier at den første målingen var meget god.

Det som gjør Sørenga og Bjørvika utsatt, er at badeplassene ligger i nærheten av utløp fra bekker og elver. Her er det særlig snakk om utløpet av Akerselva og tidvis Hovinbekken, men også avrenning fra land. Andre badeplasser som ligger i nærheten av slike utløp, vil også være mer utsatt.

– Hva slags bakterier er det som kan være uheldige for oss?

– I badevannssammenheng måler vi konsentrasjon av tarmbakterier på en standardisert måte. Disse bakteriene er ikke nødvendigvis sykdomsfremkallende i seg selv, men indikerer at det kan være sykdomsfremkallende organismer fra tarm til mennesker eller dyr, sier Flaen.

Adam Rusnak har badet på Sørenga i mange år. Tidligere har han vært i avisen og ble omtalt som badeentusiast. Han spør om vi kan benytte den samme tittelen i Dagsavisen, og det kan vi så klart. Når det kommer til kvaliteten på badevannet, forteller badeentusiasten at det ikke er noe han bekymrer seg mye for.

– Hvis jeg har lyst til å bade så gjør jeg det.

Men Rusnak har fått med seg at det er flere som er kritiske til vannet.

– Personlig har jeg ikke lest om hvorfor man skal være kritisk. Hvis jeg har badet her i x antall år så tenker jeg at det sikkert går fint, sier han.

Ikke bad etter regn

På tross av faktorer som kan påvirke badevannskvaliteten negativ pressevakten til Bymiljøetaten Oslo at badevannskvaliteten i Oslo generelt er veldig god.

– De fleste badeplasser vi tar prøver av, klassifiseres i kategori Utmerket etter EU direktivets klassifiseringsmetode, sier Flaen.

Både vindretning og kraftig regnvær påvirker også badekvaliteten.

– Det er advart mot å bade flere steder i Oslofjorden etter kraftig regnvær. Sørenga og Bjørvika er også utsatt for utløp fra elver og avrenning fra land. Er det bare etter kraftig regnvær man skal holde seg unna, eller kan man aldri helt vite når vannkvaliteten er dårlig der?

– Dette er grunnen til at vi tar jevnlige prøver på badestedene og benytter oss av tommel opp og tommel ned. Det kan forekomme episoder med for eksempel kloakkstopp eller feil på vannledningsnettet, eller andre hendelser som gjør at badevannskvaliteten påvirkes negativt. Dersom vi oppdager slike hendelser, fraråder vi bading.

Blått flagg-sertifisering

I Oslo er det i år kun to badeplasser som har fått det som kalles blått flagg-sertifisering, en miljøsertifisering for badesteder. At en strand, marina eller båt er tildelt Blått Flagg betyr at gjestene kan føle seg trygge med tanke på både vannkvalitet og sikkerhet. Gjestene får et synlig bevis på at omgivelsene og driften av stranda, marinaen, eller båten er ivaretatt på best mulig måte.

Sertifiseringen går altså ut på mer enn bare badevannskvalitet, men sertifiseringen er ikke mulig å gi vannet er av dårlig kvalitet. I Oslo har Årvolldammen fått Blått flagg for første gang. Huk har fått blått flagg for sjuende år på rad.

– Oslo har mange fine offentlige badeplasser og strender. Det er viktig å holde disse rene slik at folk kan ta seg en dukkert i varmen, miljø- og samferdselsbyråd Sirin Stav (MDG) til Dagsavisen.

Hun mener det var viktig at Årvolldammen fikk utmerkelsen, så flere enn de som bor nærme fjorden kan bade på et sted med Blått flagg-sertifisering.

– Byrådet har en satsing på å heve miljøkvaliteten i vassdrag og i Oslofjorden. Og når vi klarer å holde god miljøkvalitet i elver og bekker er det bra for fjorden også, sier hun.