Jan Kristian syklet 11 timers lørdagstur i -20: – Noen mener jeg burde vært lagt inn på sykehus

Av Harald Reitan

Ski og sykkel er sportsutstyr Jan Kristian Haugnæss har i nærheten av seg hele tida. En aktivitet som kler årstid, vær og føre for tryslingen som har bodd i Mjøndalen de siste 20 åra, er sykling på fat bike, eller «tjukksykkel» som er et godt norsk ord på denne hjuldoningen som skal ha en dekkdiameter på mist 3,8 tommer.

Den egner seg spesielt godt på snøføre og sykling i marka.

I ei tid med begrensa anledning for å møtes, mange på en gang, ble det sist helg arrangert et desentralisert ritt for fat bike-entusiaster som har et eget forum på Facebook.

Her kunne folk melde seg på for å sykle 50, 100 eller 150 km i løpet av helga, og dokumentere prestasjonen på Facebook. Poenget var å fullføre målet man sjøl hadde satt seg, og den innmeldte distansen kunne for anledningen deles opp i økter, fra fredag morgen til søndag kveld, eller utføres i ett. Jan Kristian valgte det siste.

Les også: Slik tar du bedre vinterbilder med mobilen

– Vi tar oss alltid tid til å se på naturen rundt oss på turene våre, sier Jan Kristian Haugnæss. Foto: Privat

Kald start, lang dag

Det er lørdag morgen. Klokka har passert ni, og det er nesten 20 kuldegrader der Jan Kristian og fem kamerater møtes på parkeringsplassen ved Ulevann med atkomst fra Krokstadelva.

Han er den eneste i denne gruppa som har meldt seg på utfordringen å fullføre 150 kilometer, mens de andre har valgt de to andre alternativene.

De starter samtidig, og sykler noen mil sammen i Finnemarka. De andre fem følger sine egne planer, og overlater Jan Kristian til seg sjøl utpå ettermiddagen.

Det er en vakker vinterdag, og sjøl om temperaturen stiger noen grader utover dagen, holder det seg kaldt hele tida, og pausene fra tråkkinga er aldri så lange at han får anledning til å bli kald.

Når sola går ned, synker kvikksølvet igjen, og løypene tømmes for folk.

- Finnemarka er flott å sykle i, men det er ikke helt trygt å være der som ensom rytter. Mobildekninga er veldig dårlig, og sikkerheten skal en ikke ta lett på. Derfor trakk jeg først ned til Årbogen i Krokstadelva, der det er ei løype spesielt preparert for fat bikere, blant annet ved at ivrige sjeler drar bildekk etter traseen for å preparere, og sykla noen mil der. Og så avslutta jeg dagen i min egen nærnatur, Mjøndalsskauen. Det ble 11 timer og 10 minutter på sykkelsetet denne lørdagen, og med innlagte pauser på til sammen to timer, ble det en trettentimerstur til sammen, forteller Jan Kristian, uten å skryte.

Jan Kristian Haugnæss har kryssa av for å sykle 150 km på rittskiltet. Nå er han snart i mål etter 13 timer på og ved fat bike-setet. Foto: Privat

Uten mat og drikke…

– Jeg hadde som mål å gjennomføre min egen utfordring på en og samme dag. I bilen ved Ulevann hadde jeg primus jeg kunne koke vann på. Jeg var innom der og gjorde det, og blanda meg en kraftig turproviantporsjon, sier tryslingen.

– Man må få i seg mye næring på en slik tur, men man trenger mindre når det er så kaldt som det var nå, enn for eksempel om sommeren. Jeg liker ikke å bruke sekk. Når det er mange kuldegrader, blir det fort store temperaturforskjeller på ryggen hvis jeg gjør det. Først svett, så kald. På denne turen hadde jeg drikkebelte med sportsdrikk, og små vesker rundt omkring på sykkelen med termoser med varm drikke, seks brødskiver, noen lefser, peanøtter, seigmenn, og en Japp-sjokolade. Den siste var ikke vellykka, den frøs og var umulig å få i seg, forteller Jan Kristian.

Les også: Bjørn var lei av at skiturene i Drammensmarka bare var rett opp og rett ned – ble rundløypenes far

Det nærmer seg midnatt. Jan Kristian har snart fullført 150 kilometer på snøføre siden starten om morgenen. Foto: Privat

Sykling … i skiløypa?

Det meste av turen lørdag foregikk altså i skiløypene i Finnemarka som det har vært mye debatt om i det siste, ikke minst hvor stor andel av løypetraseen som skal være forbeholdt skøyterne. Jan Kristian kan fortelle at han og kameratene ikke hørte et eneste ukvemsord fra møtende skiløpere.

– Vi oppfatta bare blide fjes! Med så harde, fine spor som det var der vi sykla, syntes det ikke etter de tjukke hjulene våre en gang, og vi fikk trua på at det er plass til alle i marka når en legger godvilja til, sier han.

– Og vi møtte syklister som kom fra Drammen og Lier også, som også hadde de samme erfaringene.

– Når det er faste spor som nå, vises det ikke at vi har sykla der, sier Jan Kristian. Foto: Privat

Utfordringer over gjennomsnittet

– Hva er drivkrafta bak å legge ut på et halvt døgns kroppslig prøvelse i kulda?

– Akkurat nå er det jo ei kjip tid, og det å komme seg ut, er noe av det beste man kan drive med. Jeg er opptatt av hva fysisk aktivitet har å si for den mentale helsa, men aktiviteten må jo ikke vare i over 10 timer! Men motivasjonen min har vokst siden jeg satt og var sofatjukk for 11 år siden. Da fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe med det, og satte meg et mål; å gå Birkebeineren på ski, og gjennomføre. Bare det. Gjennomføre. Det var en seier. Senere har det ene tatt det andre, og jeg har flytta grensene for egne utholdenhetsøvelser mange ganger.

På merittlista til Jan Kristian er deltakelse i Norges lengste skirenn, fra Gjøvik til Oslo, i verdens lengste skirenn i Jokkmokk i Nord-Sverige, som er 22 mil, og sommerterrengrittet Offroad Finnmark som er 70 mil, og som det tok 80 timer å gjennomføre.

En ekstremist og hans omdømme

– Hva slags reaksjoner får du på stuntene dine?

– Hjemme heier de på meg, og er støtteapparat når jeg trenger det. Det gjorde de for eksempel da jeg sykla opp og ned fra flata i Mjøndalen og opp til Hagatjern 40 ganger – som kvalifiserer til betegnelsen «everesting.» Det betyr å klatre antall høydemeter som tilsvarer høyden på Mount Everest – verdens høyeste fjell – som er 8849 meter. Jeg bor jo også midt i denne løypa.

– Men hva sier folk som ikke er i denne heiagjengen?

– Noen mener jo jeg burde vært lagt inn på sykehus, men det tar jeg ikke så tungt. Vi er jo flere som er omtrent i samme kategori, sier Jan Kristian med et smil.

Les også: Jobbet 20 timers dugnad på to dager for å åpne skiløypa: – Gleder mange

Selvransakelse

– Hender deg at du sjøl lurer på hva du holder på med?

– Ja, jeg skal innrømme at da jeg kjørte forbi hjemme lørdagskvelden for å sykle de siste tre timene i Mjøndalsskauen, og det lyste koselig fra vinduene der familie satt og koste seg med mat og TV, så var jeg inne på tanken. Men jeg synes det er givende å ha disse stuntene mine som prosjekter, som krever nøye planlegging med næring og utstyr, og ikke minst gjøre den mentale forberedelsen som har en egen verdi. Jeg setter opp mange, små delmål underveis, og det å lure mitt eget hue til å få kroppen til å gjøre noe den egentlig ikke vil, er en sport i seg sjøl. Godfølelsen ved å nå mål, ligger bak som en belønning hele tida.

Jan Kristian Haugnæss er ofte kledd og utstyrt for tur mange timers innsats enten på ski eller sykkel. Foto: Privat

Nye milepæler

– Hva er neste mål?

– Det er å gå Birken fire ganger i strekk på ski – 216 km. Vi vet jo ikke ennå om rennet blir arrangert i år, men planen min er å gjennomføre dette uansett, helga 19.-20. mars, sammen med noen kamerater. Det vil i alle fall være innafor de smittevernreglene som gjelder i dag. Vi skulle gjøre det i fjor, men da var Norge akkurat blitt stengt. Planen var å samtidig samle inn penger til Ida Eides minnefond, men nå gjør vi det i år i stedet, sier Jan Kristian Haugnæss.