Jan Eggum fyller 70: – Jeg er mest fan av meg selv

Selvsagt er han sent ute.

Jeg sitter i den julepyntede foajeen på ærverdige Bristol hotell og speider. Det er lunsjtid, det summer i lokalet, det klirrer i de tynne tekoppene, og skyvedøren ut mot Kristian IVs gate går ustanselig opp og igjen. Jeg kikker litt ekstra på noen sølvrever som passerer. Jan Eggum har jo sluttet å farge håret. Da han ble seksti, sa han at det var det som holdt han ung. Hårfarging og det å bo i fjerde etasje. Han har også flytta siden den gang. Og nå fyller han sytti. Men ryktene forteller at han har begynt å trene.

Eggumen kommer lett luntende, lut i nakken, svikt i knærne. Det er nesten som om underlaget svaier. Speidingen var overflødig. Han er umulig å overse. Håret. Flashy jakke. Svarte bukser. En gang ble han kåret til Norges tredje verst kledde mann. Visesangeren. Gitarkameraten. Damemagneten. Det bortskjemte enebarnet fra Bergen. Hele Norges melankoliker. I det siste også kjent som han som hadde et åpent forhold i tjue år. VG slo det stort opp. Han har advart meg om at portrettet ikke må handle om det. Men det kan nevnes. Eggum er også hypokondernes ansikt utad. Det går bedre nå. Spesielt etter at han fikk seg ny kjæreste. En psykiatrisk sykepleier. Det synes han alle burde ha.